Ung på huset-kvelder <3

20. April - Spillkveld med snacks


Kveldens Ung på huset-samling ble holdt på Fontenehuset Oslo Øst. Vi startet kvelden med å handle inn snacks og gjorde det klart til spillkvelden. Vi satte oss godt til rette for å spille ”Cards Against Humanity”, et spill som er svært godt likt av gjengen. Dette var kjempe moro! ”Cards Against Humanity” er et politisk ukorrekt spill som vi synes er kjempe morsomt. Kvelden endte med at Aylin gikk av med seieren.

Alle hadde en bra kveld og vi gleder oss til neste måned, da skal vi grille :)

Bilde_Ung på huset 2.JPG


11. Mai - Grillkveld


I dag skulle vi egentlig ha grillkveld her på Fontenehuset Oslo Øst, men på grunn av ustabilt og regnfullt vær, tok vi heller turen inn på kjøkkenet. Her stekte vi deilige hamburgere og pølser med forskjellig tilbehør. Til dessert stelte vi i stand vannmelon og annet diverse snacks. Vi var 12 personer som tilbrakte hele kvelden rundt middagsbordet hvor vi bare pratet og koste oss. Det var en fin kveld!

15. Juni – Sommeravslutning

Sesongens siste Ung på huset-kveld ble holdt her på Fontenehuset Oslo Øst. Vi var 11 personer som ville gjøre litt ekstra stas på oss selv ettersom neste Ung på huset-kveld ikke er før i august. Derfor bestilte vi pizza fra Dolly Dimples og kjøpte inn masse digg snacks. Vi satt rundt spisebordet hele kvelden, spiste masse pizza og snacks og spilte ”Cards Against of Humanity”. Alt i alt var det en heidundranes aften :)


 

Bli kjent med Sigrid

Hei!

Jeg heter Sigrid, jeg er 17 år og kommer fra Oslo. Jeg går andreåret på restaurant og matfag på Etterstad videregående skole.  Jeg liker å lage mat og bake. Da jeg var liten drømte jeg om å bli kokk eller servitør. Hver tirsdag jobber jeg i kantina på Fontenehuset Oslo Øst, og sammen med de andre medlemmene lager vi mat til omtrent 30 personer. Her skal jeg jobbe frem til sommeren, og til høsten skal jeg kanskje jobbe her igjen. På Fontenehuset har jeg blitt kjent med nye flotte og hyggelige mennesker.  Jeg har tenkt til å jevnlig legge ut blogginnlegg fra arbeidsdagene, så man får se hva slags arbeid vi gjør. Da vil du få en god innsikt i hva som skjer på kjøkkenet og hva slags mat vi steller i stand, enten det er varmmat eller desserter. Bilder, oppskrifter og tips vil også legges ut på bloggen.

Før jeg begynte her jobbet jeg i kantinen på skolen. I kantinen på skolen lager vi mat til ca. 70 personer. På fritiden liker jeg å tilbringe tid med venner, bowle, høre på musikk, se film og TV-serier, spille håndball og trene. Håndballaget jeg spiller på heter Nordstrand Allsport, og siden håndball er favorittsporten min synes jeg dette er kjempegøy. Jeg liker også å følge med på håndballjentene på TV.

Følg meg gjerne på Instagram Sigrid1312. :) Der legger jeg ut matbilder og andre ting fra min hverdag.

En trivelig 17. mai på Fontenehuset Oslo Øst

Jan henrik koser seg med kake

Jan henrik koser seg med kake

Været var ikke det beste, men det gjorde ingenting for som vanlig var Fontenehuset Oslo Øst åpent. Dette er en tung dag for mange, og det var 25 medlemmer som brukte dette tilbudet. Det var på tradisjonelt vis brunsj som var som vanlig kjempegod. Etterpå var det en helt nydelig kake. Alle var innstilt på en hyggelig dag og det ble det også. Vi er blitt flinke til å lage god og inkluderende stemning. Det var selvfølgelig alkoholforbud på Fontenehuset denne dagen også. Dette var det ingen som savnet, men det var en gjeng av oss som gikk ut på en pianobar etterpå og tok en øl sammen. Vi er ikke bare kollegaer, men venner også. Det er det som gjør fontenehusene til helt spesielle arbeidsfellesskap.

Det var også åpent for gjester. Det var fem stykker innom for å gratulere oss med dagen.

Fontenehuset Oslo Øst reddet dagen for meg og de andre 24 medlemmene.

Skrevet av: Bjørn

Urtehage på Tøyen

Bilde: Bjørn

Bilde: Bjørn

- Det er kjempespennende, sier Eline som sammen med flere andre har vært med på å lage en urtehage på Fontenehuset Oslo Øst. Den spede begynnelsen kan sees i små drivhus og potter som står i vinduene og venter på sol.  Det er sådd tomater, cherry-tomater, basilikum, snackpaprika, agurk, gulrot, vårløk, hvitløk og gressløk.

-Hvordan fikk dere ideen?

Bilde: Bjørn

Bilde: Bjørn

-Det var på et husmøte. Vi blir ikke akkurat selvforsynte, men det blir mange planter og de skal brukes i matlagningen vår. Vi har ingen sprøytemidler. Det er helt økologisk, sier Eline, Nan og Kaisa som har vært med i urtehagegruppa.

-Hvor skal vekstene stå?

-De står nede i Fronten og resepsjonsområdet nå, men de skal flyttes til takterassen når den er ferdig. Da skal vi potte om plantene så de får bedre plass.  Noen av plantene er flerårsvekster mens andre er sesongvare.

- Hvem skal pleie dem?

 -Vi, svarer de tre og forteller at også Carl, Sebastian, Thea og Magnum er med i gruppa og at Reidun har vært en pådriver for prosjektet. Det er Reidun som har kjøpt inn små veksthus med tak som står i resepsjonsområdet. I fronten er det små plantekasser.

Kajza har vært på Fontenehuset i New York og sett hvordan de arbeider med planter der. Der er det en egen enhet for planter i alminnelighet inkludert urter.

- Hver plante hadde et navn og en fødselsbok. Ble en plante syk, ble det pleiet ekstra godt, forteller hun.

Tekst: Agnes

Fontenehuset Bærum åpner juni 2017!

P1010915.JPG

Etter forespørsel fra daglig leder på Fontenehuset Bærum, så har Bjørn og Bjørn vært aktive med å hjelpe til i planleggingsfasen.  Vi har sett på plantegningene og utredningen, altså hvordan det skal bli seende ut. Vi ble presentert plantegningene, og med det ble vi gitt muligheten til å komme med innspill og forslag. Selve bygget er det gamle vinmonopolet i Bærum så dette synes vi var spennende. Vi hjalp til med å hente inventar og innrede lokalene, noe som krevde mye tid og mange bilturer. I juni skal alt være ferdigstilt og det vil bli en offisiell åpning av Fontenehuset Bærum. Dette samarbeidsprosjektet gjenspeiler Fontenehusmodellen, det at vi jobber side ved side. Fontenehuset Oslo Øst har en tradisjon med å være aktive støttespillere for Fontenehusene.

Skrevet av Bjørn

Studieklubb-oppstart torsdag kl.10.00-11.00

Heidi.JPG

Førstkommende torsdag starter vi opp igjen med studieklubben. Hurra! Studieklubben skal dreie seg om alle studierelaterte temaer. Vi har et ønske om at den skal bli formet av alle som er med. Den vil bli ledet hver uke av den nye studieveilederen Heidi Marie sammen med medlemmer som ønsker å være med. I en kommentar fra Heidi Marie forklarer hun at behovet er sprikende. Noen ønsker et sted å lese, andre ønsker å snakke om en eventuell skolehverdag, mens andre igjen ønsker reell karriereveiledning. Vi sees i fronten klokka ti!

Velger jeg å være psykisk syk?

angst.jpg

Jeg har vært åpen om min psykiske lidelse i over 4 år. Det har ikke alltid vært lett for andre å forstå hvorfor jeg velger å være åpen om min sosiale angst og depresjon.
Hva er vits å være åpen om det? Det er ikke normalt å snakke åpent om det, hadde det vært det hadde ikke så mange følt ubehag når noen sier de ikke har det godt. For hvis vi skal være ærlige så er det ingen som bryr seg virkelig når de sier ”Hei, går det bra?”, det er bare en frase, noe vi sier som mennesker.

Alle svarer jo så klart «ja, går bra. Hva med deg?». Det er et tegn på svakhet å fortelle at man ikke har det så bra, det er en svakhet å gråte. Man skal være tøff og ikke dele, ikke vise og ikke føle. Er mange som også mener at man velger å ha det vondt, man velger å ha en psykisk lidelse.

Man bestemmer over hjernen og om man ikke vil ha det vondt så kan vi bare snu knappen i hjernen og ha det godt igjen. Mennesker som tenker slik er uvitende og vet ingenting om hvordan det er å leve med en psykisk lidelse.

 Hvis jeg kunne gått tilbake i tid og skrudd av de negative tankene mine og ikke hatt angst, hadde jeg reist tilbake for lenge si. Det er veldig få psykiatriske pasienter som ønsker å være syk.
Tilbake 20 år var det helt unormalt å være homofil, men ved at flere var åpne om sin legning og kjempet så har det blitt helt normalt og man tenker hvor dumme folk var i fortiden som dømte homofile.

Det samme med psyken, hvorfor skal vi slutte å snakke om det når det fortsatt er tabu og stigma rundt det å ha en psykisk lidelse? Jeg valgte aldri å bli født kvinne, jeg valgte ikke å være lesbisk eller å ha en psykisk lidelse opp i det hele.

Jeg er 25 år og ønsker et liv som alle andre på min alder. Det er tungt å leve et liv som har så mange fordommer, jeg ønsker som alle andre å ha en utdannelse, en fast jobb, en bolig jeg eier og trygg økonomi. Jeg velger å være åpen for å stoppe tabuene, jeg ønsker å være en stemme for de som ikke klarer eller har mot til å si at de har det tungt.

 Om jeg kan hjelpe andre ved å fortelle min historie så gjør jeg det. Jeg jobber hver dag mot angst, men jeg lar meg ikke hindre. Jeg jobber for meg selv og andre som har det tungt. Og den gleden jeg får tilbake kan ingen ta ifra meg. -KJ

Morsdag og familierelasjoner.

Kilde: http://nordkapp.dnn2.labora-portal.no/Kirkene

Kilde: http://nordkapp.dnn2.labora-portal.no/Kirkene

Plutselig våkner jeg opp. Klokken er like over 07:00, og jeg er forbauset over at jeg har pådratt meg en døgnrytme. Etter et helt liv med søvnproblemer virker det som en forbannelse å være bråvåken på dette tidspunktet. Jeg kler på meg et smil, ordner frokost og vasker opp. Det at jeg er i stand til dette, tar initiativ til å være flink i eget liv, gjør at jeg beholder smilet ut dagen. Allikevel er det morsdag.

Min mor gikk bort for 4 år siden av et epilepsianfall. Hun var 38 år gammel. Jeg tenker på minner, helst de gode, vi hadde sammen. Jeg vokste opp som alenebarn hos henne, og tross hennes bipolare lidelse, psykotiske episoder, vrangforestillinger, tvangsinnleggelser og selvmordsforsøk, anså jeg henne for å være en god mor. Hun gjorde sitt beste, hun var bare så uendelig trist og utslitt. Jo eldre jeg blir, jo bedre forstår og aksepterer jeg hvem hun var. Jeg tenker tilbake på da jeg pleide å vekke henne med frokost på sengen, da det var morsdag. Hun ble så utrolig glad. Jeg tar opp telefonen og sender to tekstmeldinger; en til mormor, og en til farmor. Jeg skriver at jeg setter pris på at de alltid har stilt opp for meg, at de er omsorgfulle og at jeg er veldig glad for at de er mine bestemødre.

Mormor er i hjembyen min og farmor i Oslo. Få timer senere, er jeg i leiligheten hennes. En støvsuger står nokså malplassert på stuegulvet. ”Har du støvsuget leiligheten?,” spør jeg. ”Nei,” svarer farmor, ”jeg kom meg ikke så langt.” ”Vel, da,” svarer jeg fort, ”støvsuger jeg leiligheten nå, da.” Straks er jeg i full gang. Farmor utbryter plutselig ”I alle dager, hva er det med deg? Er du medisinert!?” Jeg ler, og svarer at det er jeg ikke, jeg ville bare gjøre noe hyggelig for henne. Hun var like forbløffet igjennom hele hjelpetiltaket.

Etterpå går vi ut, handler røde roser og vender snuten imot gravlunden like ved. Der ligger min far begravd. Mens vi holder tradisjonen tro, begynner farmor å snakke i velkjente baner. Hun legger ut om sin sønn, at min mor og hennes familie var en viktig årsak i hans dødsfall. ”Din mor truet med å ta livet av seg selv, og slik turte ikke din far å la henne være alene.”  Jeg forstår at farmor føler at min mor frarøvet henne sønnen sin, og jeg forstår at hun trenger å leve på illusjonen for å ha det bra med seg selv – kanskje hun trenger å bebreide noen andre. Enda jeg føler for å stå opp for min mors side av familien, går jeg heller resten av gravrunden og forsøker å være litt diplomatisk. Jeg sier jeg forstår at hun føler det slik hun gjør, for jeg ser poengene hennes. Jeg sier også at alle sørger over min far, og at det er et fellesskap i sorgen, at vi må ta vare på hverandre tross våre feil. Det kunne også farmor godta som en konklusjon. Det lettet på stemningen, og vi smilte begge to.

Det er en stor takknemlighet i å være en person som mennesker forteller sin egen sannhet til – sine ærlige tanker. Uansett hvor uenig man er, uavhengig av hvor mye man føler en urettferdighet i hva som blir lagt, så er det viktig å forstå det som en synsvinkel. Det er ikke personlig, enda det kan føles slik ut. Alle har sine perspektiver, og andres sannheter uttales ikke nødvendigvis for å gjøre andre noe vondt – det er en tillit i ærligheten blant mennesker. Derfor utdyper jeg min egen sannhet i kjærlighet, og setter ærligheten høyt. Det er mitt triks, og derfor har jeg også konkludert med følgende: Meningen med livet er å leve, og hvordan ha et godt liv er å gjøre livet hjemmekoselig.

En god overgang

- Det er stort for meg å være her. Jeg er i ferd med å ta tilbake livet mitt, sier Øivind Torbo.

 Øivind Torbo og André Baanrud har benyttet seg av Fontenehuset Oslo øst, et arbeidsfellesskap for mennesker som har eller har hatt psykiske problemer.

 Nå jobber de begge i departementet noen dager i uken. Overgangsarbeid er Fontenehusets egen modell hvor medlemmene kan prøve seg ut i en ordinær lønnet deltidsjobb hos en ekstern arbeidsgiver.

Gleder seg til mandag, onsdag og fredag

Statsråd Jan Tore Sanner har invitert André og Øivind til en prat på kontoret.

 - Vi er veldig stolte over å ha dere her! sier statsråden, og minner om statsministerens første nyttårstale da hun snakket om å se forbi hull i cv'en.

Statsråden la også vekt på dette da han åpnet statens personallederkonferanse i september i år:

 - Mennesker blir stående utenfor arbeidslivet, selv om de drømmer om å få seg en jobb. Det er uholdbart, både for den enkelte og for samfunnet, påpekte statsråden.

 - Jeg trives mer og mer, forteller André Baanrud.

André sliter med sosial angst og foretrekker å jobbe fra kl. 7-10. - Da er det jo nesten ingen folk her, og det er ideelt for meg.

Han er glad for at Fontenehuset finnes, men nå gleder han seg i tillegg til hverdagen i KMD mandag, onsdag og fredag. André fikk tilbud om jobb i KMD, men trakk seg flere ganger.

 - Til slutt var det noen som sparket meg bak, og det har jo gått greit, sier han.

Statsråden påpeker at noen må ha trodd på ham.

 - Stort for meg

Øivind Torbo forklarer at han kjenner seg innafor i KMD, som en deltaker.

 - Det er veldig stort for meg å jobbe her, forklarer han.

 - Å delta i arbeidshverdagen får i gang arbeidsminnene fra tidligere. Jeg komme opp og går igjen og kjenner at jeg har en framtid.

Men det tar på: - Jeg er sliten etter en halv dag. Men jeg gjør mitt beste!

 - Det er viktig at dere er i arbeid, kommenterer statsråden. - Det er viktig for oss at vi får ta del i deres kompetanse. Men dere må ta det i deres tempo: Det er meningen at det skal være en god opplevelse, understreker han.

 

Faksimile fra Kommunal- og Moderniseringsdepartementet. Bilder Kommunal- og Moderniseringsdepartementet

Vinterfortelling

av Trine Schaanning

 

Fy faen Jesper det der gjør du ikke igjen. Det gjorde faktisk vondt. Hva faen har jeg gjort nå da Mia ? Jesper svarte med sin vanlige humoristiske tone.  Du heiv akkurat røyken på meg . Jesper kunne ikke la være å lure smilet sitte inne i skjerfet. Han hadde begynt å like Mia ganske godt. De tråkket oppover den kronglete stien, mørket hadde begynt å falle på og vinden tok tak og nesten løftet dem oppover mot hytta på Jotunheimen.  Merethe kjente frosten i kroppen. Hun gledet seg bare til å komme inn i varmen. Hun kom til å tenke på alle de årene hun hadde sittet i klasserom , samme som Linni og dagdrømt , sett ut av vinduet ….Merethe! Hallo! Mia hadde formet en isklump av en snøball og kastet på henne. Isen rant nedover nakken , det var ikke særlig oppmuntrende. Merethe kikket oppgitt på venninnen sin. Var det nødvendig, Mia? Hun kjente en liten bølge av irritasjon. Mia som alltid hadde vært den pene , som aldri skjønte at man må slå tilbake noen ganger. Det var nemlig problemet , at Merethe trengte en tilbakemelding på at hun fantes. Mia og Linni lekte visst snøballkrig. Linni heiv snøballen i retning av nakken hennes igjen , men hun ville ikke være med på leken. Hun hadde stivnet nå. Linni , har du lagt merke til at Petter kanskje har fått seg dame da ? Mia var i sitt spøkefulle , varme humør. Linni så  faktisk litt dårlig  ut, hun så varm ut , det var nok kulden som fikk blodet til å koke. Hun svarte unnvikende. 
Hytta var nå ankommet av fire ungdommer på vei ut i livet. 
”Nei , nå er det leggetid!” Linni var på`n igjen. Gi deg a ! vi skal selvfølgelig på nattetur i skogen, Linni befant seg nå i sitt rette element.  Linni , hun var ikke redd for noe undret Merethe seg. 
Da de hadde sittet en stund og pratet og skremt hverandre inne i hyttevarmen fyrte plutselig stemningen over til å realisere spøkelseshistoriene. 
Det bruste over med Red Bull. Merethe kjente seg ikke selv igjen. Hun  hadde drukket litt vel mye Red Bull. kjente det krible i kroppen av spenning . Ute i mørket , i natten og med følelser hun ikke kunne forklare. LInni..
Hvert skritt de tok føltes som ett søkk ned i det mørkeste mørke. Det bruste i lungene , de hylte i munnen på hverandre. Det lurte seg noen rundt hver ett kratt. Plutselig hørte de noen gråte. Det ble stille inne i Mertehe. Fryktelig stille. 

Merethe så Linni se ned i bakken… Linni var full av uløste gåter… hun ville så gjerne holde rundt henne og trøste henne, men fikk seg ikke til det. 
Det bare skjedde. Nå sto hun og holdt rundt Linni. Munnen nærmet seg de søte leppene til Linni som luktet jordbær.
Linni rygget tilbake …eeeeh hva er det du driver med ? 
Det er noen som gråter svarte Merethe fort. Det var altså ikke Linni som gråt, tenkte hun med ett. Ja vi hører det, de fniste seg imellom. Mia og Linni. De hvisket noe hun ikke skjønte hva var. 

Der kom gråten nærmere. Det hørtes ut som barnegråt.  

Himmelen åpnet seg. Tusenvis av bitte små engler dalte som snøfnugg og lyste opp skogsnatten.  
 
 Nå sto plutselig alle fire i ring og holdt hverandre i hendene. De så opp på nattehimmelen. Det var stjerner i øynene deres. Gradvis snødde de hvite englene ned på bakken og blandet seg med snøen de sto i. Barnegråten kom nærmere. Merethe prøvde å ta ut i luften , det gjorde de andre også , automatisk. ”Det var så nærme , det var så rart”,  hørte de Jesper si. Det ble stille og de vante lydene fra skogen kom sakte men sikkert tilbake. 
Tilbake på hytta !, nærmest ropte Jesper. De andre stemte i at det var deilig å komme inn i varmen igjen. 
Neste morgen satt alle unntatt Linni og spiste frokost. De pratet og lo om hverdagslige ting. 
Linni lå fortsatt i senga
Hun var søt som sukker, tenkte Linni om seg selv.  Alle guttene ville ha en bit av henne. Til og med lærerne sa at hun var søt. Men hun ville ikke ha noen gutter. Hun var ensom. Ensom og naiv.  Hun kjente seg som en uttrykksløs porselensdukke, med bortgjemte følelser, som man bare kunne se på det uutgrunnelige smilet hennes. 
Hun reiste seg opp og så seg selv i det lille speilet på nattbordet. Prøvde å smile. Det gikk ikke så bra. Hun prøvde å blunke. Da så hun plutselig ut som en dukke igjen. Så gav hun speilet sitt mest ubehagelige uttrykk , et sleipt smil bredte seg over henne , imens hun lo rått. Kanskje hun skulle bli enn sånn uskyldig porselensdukkedame , som egentlig var kriminell. 
Linni kler på seg og går ut for å trekke frisk luft. Hun tar på seg den blå , glitrende strikkede ullgenseren hun fikk av farmoren sin en gang. Hun tenner en sigarett, blåser ringer ut i  den klare, kalde lufta. 
Hun skvetter litt , det står en svær elg foran henne. Et øyeblikk er hun helt sikker på at elgen skjønner hvordan hun har det. Skal hun ha øyeblikket for seg selv eller rope på de andre. Nei dette skal hun ha for seg selv. 
Der løp elgen igjen , ingen hadde sett det. 
Jaja, det var jo bare en elg , tenkte Linni etterpå.
De snakket om hvordan ting kom til å være om 100 år imens de trasket oppover Jotunheimen. Jesper spøkte og sa at om 100 år kom alle til å reise med sine egne privatfly og dessuten ha sine egne brevugler i hagen nesten  som i Harry Potter bøkene. 
De trasket høyere og høyere opp på fjellene i Jotunheimen.  Tåken begynte etter hvert å lette. Solen skinte og det glitret i snøen. 
Det var en sånn dag hvor man kjente den steikende og varme solen varmet hele kroppene deres og ble brune og fine  til de kom tilbake fra turen. Det var også en sånn dag hvor påsken sto for døren og dagen hadde sin velsignelse over seg. Også med tanke på det ungdommene hadde opplevd sammen dagen før. 
Dagene gikk og livet var herlig . Skolegården var igjen  fylt med latter, sang og trygge , kjente omgivelser. De hadde alle kommet seg velberget hjem fra hytta på Jotunheimen. Øynene deres var fylt med lengsel etter ruvende fjell og de skulle hjelpe og støtte hverandre for alltid. Ingen kunne ta fra dem hva de hadde opplevd, sammen og hver og en alene til Gud.  

 

Fontenehuset - som arbeidsplass og sosialt nettverk

Som et medlem på Fontenehuset eller en medarbeider, student eller vikar - å tenke rundt hva man får igjen av å være i arbeid på huset, hvilken tanker jeg har gjort meg om hva man på Fontenehuset legger mest vekt på; hvilken tanker jeg har gjort meg i min tid her samt at jeg tenker er de ting som jeg mener Fontenehuset bidrar med i samfunnet.

Fontenehuset er en base der man i fellesskap legger til rette for en hverdag som er preget av et varmt fellesskap mellom folk i forskjellige faser i livet. Hovedsaklige fellestrekk er at man prøver å bli sjefen over sin egen helse, sine egne tanker og sin fremtid. Fontenehuset bedyrer en struktur som baserer seg på inkludering, som er politisk og religiøst uavhengig i sin møte med medlemmer og medarbeidere. Her er verdigrunnlaget at her skal alle som har hatt utfordringer knyttet til psykisk helsehistorikk føle seg verdsatt for sine egenskaper som individer og ikke som ulykkesfugler. Fontenehuset ønsker å gi rom for at folks individuelle styrker og kapasiteter skal trives, blomstre og flakse av gårde i ett fellesskap drevet frem av ildsjeler med kløkt og kyndighet. Dette er i fellesskap kommet frem av en tett og trofast tiltro kollegialt mellom medlem og medarbeider med en flat maktstruktur.

Deltakelsen på huset er avhengig av at medarbeider og medlemmer respekterer hverandre. At hvert forslag veier like mye – alles stemme, samt rett til å si sitt i husets drift, utvikling og ansettelser veies likt. Det er Fontenehuset avhengig av for at samarbeidet mellom de ansatte og de frivillige på huset skal funger slik at det også kan utvikles over tid. På Fontenehuset er vi ett lag og det laget er Fontenehuset; medlemmer og medarbeidere er sammen om å øke trivsel i dette fellesskap, det skal utvikle seg til å være et sted der det er trygghet. På Fontenehuset bør folk respektere hverandre for de ferdigheter, kvaliteter og erfaringer de bringer til huset. Enhver som kommer til huset har livserfaring og kompetanse, medarbeider som medlem. Her er det ingen kaptein, general, fyrste, eller høvding, her er vi faddere og budbringere.

På Fontenehuset vil frivillighet veie tungt for her er det arbeid, men ikke for personlig vinning eller kommersiell gevinst. Her bør det være en holdning der man gjør ting av sin ildsjelskraft, kraft i å tenke ansvarsbevist og kraft som skaper motivasjon til innsats. For verdien knyttet til innsatsen ’i seg selv’ og ikke verdi knyttet til kommersielle inntekter er den viktigste dyden på Fontenehuset.

På Fontenehuset ønsker vi å bygge ett fundament der grunnsteinene er motivasjon – tradisjon – variasjon – rotasjon og på Fontenehuset som i alle andre samfunnsinstitusjoner ligger det en forståelse for frihet – likhet – brorskap som sentrale verdeir og egenskaper. På Fontenehuset ønsker vi for medlemmer, medarbeidere, vikarer og studenter at man i hverdagen uvikler seg både kreativt – praktiskt – teoretisk for det gir videre trygghet gjennom et fundament til mestring, for det vil videre gi medlemmer, medarbeidere, vikarer og studenter på huset den verdighet – selvrespekt – trygghet som man fortjener og som gir styrke i hverdagen.

Skrevet av Christoffer Rekstad

Tur til Sognsvann 07/07/2016

Denne uken tok vi turen opp til Sognsvann. Vi var en god gjeng som samlet oss nede ved vannet. Der fant vi oss et bord og etter hvert fyrte vi opp grillen. Tross iherdige forsøk på å dra i gang kubb, endte vi opp med å prate sammen og hygge oss! Denne turen var en del av fritidsprogrammet vi har på Fontenehuset i sommer. Arbeid er viktig, men det er også fritiden. Etter å ha spist ferdig var det mange som hadde lyst på en varm kopp kaffe, så vi pakket sammen og hygget oss med kaffe oppe ved iskiosken.

Skrevet av Henning og Vanessa.

Økt bevilgning til Fontenehuset Oslo Øst

Fredag feiret vi i Fontenehus Oslo Øst økt bevilgning fra Oslo kommune. Vi søkte om 609 000 kroner og fikk 1 million i revidert budsjett. Vedtaket var enstemmig.

Det har ikke hendt før at vi har fått mer enn vi har søkt om. Dermed ble det kake og kaffe på Huset. Politikere var invitert, og fire av dem spiste kake sammen med oss:  Varaordfører Kamzy Gunaratnam, Ap, Aina Stenersen, Frp , Espen Ophaug, Venstre og Sunniva Holmås Eidsvoll, SV.

Takket være  Oslo kommune har vi nå anledning til å ansette flere medarbeidere og dermed styrke arbeidet med å få flere ut i arbeid og studier.  

 

Sommertur til Hvasser

hyggelig stemning med RekeLunsj på havna!

hyggelig stemning med RekeLunsj på havna!

Tredje året på rad dro 18 Fontenehus-folk til Hvasser tirsdag 21.juni. Etter at frokosten var slukt ned satt vi oss i bilene og dro av sted til sommerparadiset Hvasser. Da vi kom frem innlosjerte vi oss inn i hyttene, og alle var svært fornøyde med hyttene. Noen slappet av, mens andre var mer aktive og spilte kubb. Vi hadde glemt hvordan reglene var, men vi kom på den geniale ideen om at kunne google spillereglene. Det ble etter hvert veldig morsomt og alle var svært engasjerte i spillet.

Gruppebilde på verden ene!!

Gruppebilde på verden ene!!

Senere på kvelden var det noen som valgte å gå en tur i de fine omgivelsene på Hvasser. Middagsgruppa holdt i mellomtiden på med å lage Pasta Bolognese. Som for øvrig smakte helt fortreffelig.

Etter frokosten dagen etter bar det av sted til Verdens Ende. Da vi kom frem gikk vi rundt i det fine naturlandskapet, men det var like før vi ble blåst til sjøs. Det var masse vind, men det var heldigvis sol og fint vær. Erik kastet klærne og hoppet modig ut i havet. (se bilder) Vi spiste lunsj før vi dro tilbake til hyttene.

Fredrik har fisket opp en diger krabbe

Fredrik har fisket opp en diger krabbe

På torsdag gikk vi en fin tur til Lille Skagen som er en fin strand på Hvasser. Det var litt kjølig i været. Marlén tok med seg vinterjakka og Henriette hadde på seg ullgenser. Merethe, Christine Erik og Bjørn synes det ikke var så kaldt så de kastet seg ut i vannet og svømte til et lite berg. Det stod at det skulle være 20 grader i vannet, men vi tippet at det ikke var varmere enn 16 grader. Fredrik, Thorbjørn ogMarlén gikk på krabbefiske og fikk etter hvert napp av en sværing (se bilder) Dan prøvde fiskelykken, men dessverre ble det ikke makrell til middag.

eRIK TOK EN DUKKERT I DET KALDE VANNET

eRIK TOK EN DUKKERT I DET KALDE VANNET

Senere på kvelden var det duket for St.hans-feiring. Middagsgjengen disket opp med veldig god grillmat. Regnet kom på ettermiddagen - Cornelius ble dessverre litt våt da han skulle grille alt kjøttet. Etter middagen dro vi for å se på det store St.hans-bålet. På grunn av regnet tok det litt tid før de fikk skikkelig fyr på bålet. Vi dro så videre til Hvasser gjestehus for å høre på live musikk.

Fredag morgen spiste vi den siste frokosten og gikk i gang med å vaske oss ut av hyttene.

Vi er alle enig om at dette var en veldig hyggelig tur. Folk har spilt spill, slappet av, kost seg i sola. (noen fikk litt vel mye sol, kanskje?) og vi gleder oss allerede til neste sommertur med verdens beste kollegaer.

Storfint besøk fra kultur- og utdanningskomiteen

Politikerne var ivrige på å få et bilde med oss i mediegruppa.

Politikerne var ivrige på å få et bilde med oss i mediegruppa.

Kultur- og utdanningskomiteen i Oslo bystyre har nedsatt en arbeidsgruppe for å forberede behandlingen av byrådssak 53/2016 Engasjement og deltagelse. Arbeidsgruppen ønsker å besøke ulike organisasjoner, interessegrupper osv. som driver frivillig arbeid i Oslo. Denne arbeidsgruppa var sammen med ordfører Marianne Borgen på besøk hos oss i dag, den 20/6.
 

Siste Ung på huset kveld før sommeren!

Som avslutning før sommeren dro Ung på huset til Megazone for litt lasertag. Der ble vi delt inn i to lag og sendt inn på banen. Det var mange som ble med, selvom ikke alle deltok. Vi spilte to runder på 15 minutter, det var mer enn nok ettersom det var veldig varmt inne på banen.

Spillerne gjør seg klare til kamp

Spillerne gjør seg klare til kamp

De som valgte å se på gikk ikke glipp av morroa, de fikk lov å gå inn å følge med på hva som foregikk. Man kunne se at spillerne levde seg inn til god latter for tilskuerne. Rødt lag vant over blått lag, men det var gjevnt.

Noen levde seg inn i spillet

Noen levde seg inn i spillet

Victor er fornøyd etter endt spill

Victor er fornøyd etter endt spill

Etter vi var ferdige med spillet dro vi tilbake til huset for å spise og kose oss. Vi rigget til gassgrillen og Marlèn hadded kjøpt inn mer enn nok mat til alle sammen. Det var kjempe hyggelig og flott avslutning før sommeren. God sommer alle sammen!

Vi spiser og slapper av på huset etter lasertag

Vi spiser og slapper av på huset etter lasertag

Volleyballturnering med Fontenehuset Asker og Rygge

Ballen havnet i Akerselva da Fontenehuset Oslo Øst avviklet årets volleyballturneringpå en varm sommerdag i juni. Strømmen tok ballen og en stund så det mørkt ut for turneringen, men spillet kunne gjenopptas etter at Staale hadde fisket ballen opp med ei rive fra motsatt elvebredd…

Fontenehuset Oslo Øst stilte med to lag – kjøkken og kontor – mot de nye fontenehusene på Rygge og i Asker. Her hjalp det ikke med flere års fontenehuserfaring. Rygge vant. Annenplassen gikk til Fontenehus  Oslo Øst kjøkken mens Asker vant bronsefinalen mot Fontenehus Oslo Øst kontor.

Laget fra Rygge viste jevn stigning gjennom hele turneringen og vant finalen 21-13. Bronsefinalen vant Asker 21-10. Alle kampene var underholdende, iallfall for dem som så på. Blant dommerne var det en viss tvil om det var lov med heading og sparking, men det var iallfall ingen som protesterte mot resultatet.  

Etter turneringen gikk veien til Oslo Østs bakgård der det foregikk grilling av hamburgere og pølser. Arrangementet ble avsluttet med premieutdeling. Det var i år satt opp en premie for beste utkledning. Også den vant Rygge takket være engleantrekk og bar bak på en av deltakerne. Iallfall så den bar ut på en viss avstand.

Tekst: Agnes

Foto: Bjørn

 

Café a-la-Øst

Det er kommet flere kaféer og restauranter på Tøyen Torg i det siste. Nå har det kommet enda en ny og den står Fontenehuset Oslo Øst bak. Medlemmer og medarbeidere har stått i med installering og maling av den nye internkafeen Café a-la-Øst.

Både den yngre og den eldre garden på Huset har samarbeidet om kafeen. Vi har også hatt kursvirksomhet for å lære opp Fontenehusets folk i å behandle barista-maskinen. Kafeen er åpen to dager i uken, mandag og onsdag, og vi starter opp i uke 21. Denne kafeen er forbeholdt medlemmer og medarbeidere på Fontenehuset.

Her kommer et lite bildedryss fra kafearbeidet.

Det jobbes hardt på Fontenehuset Oslo Øst om dagen. Ung på huset-gruppa er godt representert.

Det jobbes hardt på Fontenehuset Oslo Øst om dagen. Ung på huset-gruppa er godt representert.

Den nye caféen er endelig ferdig.

Den nye caféen er endelig ferdig.

Ny intern-café i gang. Først må veggene males.

Ny intern-café i gang. Først må veggene males.

Gamle blomsterkasser gir nytt liv på veggen.

Gamle blomsterkasser gir nytt liv på veggen.

Ny barista-maskin på huset.

Ny barista-maskin på huset.

Testing av den nye barista-maskinen.

Testing av den nye barista-maskinen.

IMG_9930.JPG

Stamming og stotring

Jeg har slitt med stamming hele livet. La meg med starte med og fortelle at jeg heter: Fredrik og er 25 år gammel. Jeg er ganske sikker på at både stammingen og stotringen har noe med at jeg har problemer med uttalen av bokstaven R, som jeg sliter minst like mye med.
La meg komme med et eksempel om stamming. Du sitter i kantinen og spiser lunsj og snakker med de rundt deg. Da du er midt i en setning, må du plutselig gjenta en eller to bokstaver et par ganger eller flere ganger før du får fullført ordet eller du kan slite med et helt ord i en setning. Det kan hende det kom helt ut av det blå, at du ikke aner hvorfor eller så kan du ha kjent på en følelse inni deg, mens du prater, at noe sånt kan komme til å skje.

En følelse av at du ikke klarer å fullføre en bokstav eller setning uten å stamme, en slags selvprofeti.  I løpet av samtalen kan det ha skjedd ikke bare en gang, ikke to ganger, men kanskje tre eller flere ganger. Det varierer jo hver gang, hvor ofte det skjer, men noen ganger skjer det. Det kan også være stor sannsynlighet at ordet du stammer enten begynner med R, har R i ordet eller slutter med R, men ikke alltid. Ved stamming gjentar man vanligvis en, to eller tre bokstaver i et ord, mens ved stotring glemmer man kanskje hele setningen eller så glemmer du ordet i setningen.
Nå over til stotringen. Stotring er per definisjon: Nøling eller pause når man forsøker å finne riktige ord for tankene sine og/eller gjentaking av deler av setningen (“jeg er rrrrrolig... jeg er rolig”) eller gjentaking av hele ord og stavelser (“jeg... jeg er rolig”). Det er kanskje enklere hvis jeg gir deg et eksempel: Du sitter rundt et bord i en kafé og snakker med folk rundt bordet. Dere snakker om været, hvor fint været i neste uke skal være, så skal du fortelle noe. Når du skal si noe, skjer det, da kan det være to ting. 1. Du glemt hele setningen og du vil ikke at de andre skal oppdage at du har glemt det – din usikkerhet. Du vil jo ikke at de skal tenke at du er en komplett idiot, når du må bruke tid på eller må tenke tilbake på setningen i hodet eller må bruke tid på å erstatte setningen du har glemt med en annen. F eks du sitter som sagt på kaféen og spiser lunsj med andre folk, så sier: Person 1 sier: ”Hei hørte på P4 at det skulle bli knallbra vær og finfin temperatur i helgen, jeg gleder meg stort”. Person 2 svarer: ” Å ja hørte også at det skulle bli fint vær, men at det skulle bli litt kaldt. Du har da på den tiden tenkt å si ” jeg har lest et sted at det skal bli fint vær hele helgen, men bare god temp på lørdagen”.
Du begynner med ordet ”jeg”, for så glemme resten av setningen. Du blir da stille og sier kanskje ”ææ” og prøver å huske tilbake på setningen du i utgangspunktet skulle si, føler at du bruker lang tid på å rote i hodet etter setningen (selv om det kanskje bare er noen få sekunder i det virkelige liv), oppdager at dette ikke fungerer og at du da blir nødt til å si noe annet – altså erstatte det du ville si med noe annet, fort og håpe at det høres bra ut. Du sier kanskje ” ææ, i helgen skal jeg bare være inne, så jeg bryr meg ikke hvordan været blir”. Du anger på uttalelsen, skjønner at det var idiotisk sagt og det blir forsterket av blikkene du får av de andre. I hodet kommer det opp andre ting du heller burde ha sagt ”det var ingenting”, ”jeg har det på tungen, men glemt det” eller ”det har jeg også hørt” og du forbanner deg over at du ikke sa det i stedet. Noen ganger skjer slike ting og det er irriterende når det skjer, andre ganger kommer det en opp en erstatningssetning som du er fornøyd med. 2. Igjen sitter du i kaféen og snakker med venner om været. Vi går tilbake til da person 4 skal sette seg til bords og du skal si noe. Du har tenkt å si ” Jeg har hørt at det skal bli fint vær, med det skal komme skyer begge dagene i helgen”. Du kommer til fint vær, og så stopper det helt opp, du husker ikke der og da at hva ordet skyer heter selv om du har et mentalt bilde av skyer i hodet. Du får plutselig panikk, prøver å holde hodet kaldt og få de andre til å komme med ordet for det – som en slags gjettelek (igjen kan du føle at du har tenkt i evigheter, selv om det i det virkelige liv bare har gått noen sekunder). Samtalen kan gå videre som dette ” jeg har hørt at det skal bli fint vær………… hjelp meg karer, jeg husker ikke ordet. Hva heter det når det er sol på himmelen og det blir skygge. Person 1 sier ”mener du solformørkelse”, du sier nei, person 2 sier ”snakker du om skyer” og du kjenner det igjen med en gang ordet, sier det var det ordet jeg leter etter og fullfører setningen”. Det er ikke nødvendigvis at de 2 tingene skjer når det er flere tilstedet (flere enn 2). Når jeg snakker med en under fire øyne har det hendt at jeg stammer en gang, stotrer en annen og begge deler en tredje gang. Både stammingen og stotringen er fryktelig irriterende og slitsomt.
Jeg sliter fortsatt med det, men jeg slet mer med det før.
Det er heldigvis blitt bedre med alderen.
Hvis du møter en som stammer eller stotrer, er det fint om du er tålmodig og viser forståelse.