Selvfølelse og selvtillit

Jeg vil fortelle om selvfølelse og selvtillit. Det var en tid hvor jeg ikke visste forskjellen, og jeg tror det er mange som ikke vet hva forskjellen er. Enda det er så viktig at man vet forskjellen mellom de to slik at man får bedre "emosjonell intelligens". Slik klarer en å identifisere og bruke sine følelser. Da blir livet mye enklere.

 
Selvfølelse, hvis vi slår det opp i en ordbok, da står det: "følelse eller visshet om eget verd".  Det kan være med hjertet eller med hjernen, men hovedsakelig er det en følelse med hjertet. Det er hvem du er. Selvtillit er: "tillit til egen dyktighet". Da er selvfølelse hvem du er, og at du har en verdi. Du er ikke mindre verdt enn andre, mens selvtillit går på handling og er mer spesifikk, eller i avgrensede områder. Det er mange måter å ha høy selvtillit på. For eksempel intelligens, humor, skjønnhet, Word, Excel eller touch. Så det er spesifikt hva du er dyktig på, mens selvfølelse gjennomsyrer livet og er der hele tiden som enten lav selvfølelse, og selvforakt eller høy selvfølelse og et bedre liv. Og disse påvirker hverandre, men de er forskjellige. Nesten som Yin og Yang faktisk. Selvfølelse og selvtillit er to motsatser. Der selvtillit er opptatt av hierarkier og konkurranse, som å være best. Mens selvfølelse er å være fri og urokkelig (emosjonelt) som et fjell. I en verden der alle prøver å være best blir det mye slit og uro, dersom det slår ut feil. Man kan plutselig bli forlegen fordi at en annen konkurrent kommer inn i rommet enten vi er bevisst det eller ikke. Men vi blir ikke en annen person bare fordi noen kommer inn i rommet, eller hva? Men man kan selvfølgelig finne seg i at verden er sånn, og at det går an og "finne sin plass" i dette hierarkiet. Dermed å unngå konfrontasjoner, som Confusious sa: "finn din plass". Det er ikke umulig, men med bedre selvfølelse knekker du ikke så lett og feil blir raskere til en morsom historie. Det er ikke sånn at det finnes en mirakelkur hvor alt blir bare lett. Med høy selvfølelse opplever man vanskeligheter og motgang, men det blir mye lettere med det.

Sånn som man sier i Karate, så får en bedre selvtillit der. Etter min erfaring stemmer dette og det er mer eller mindre et hierarki. Det er fordi slik jeg ser det så er selvfølelse som kondisjonen eller menneskets puls bak ”garden” eller henda. Henda er selvtillit. De gjør at du orienterer deg i verden. Og kan blokkere og angripe. Eller skape ting med hendene, og da er det et annet område med selvtillit.

Selvfølelse er at du føler at du er god nok som du er og at du har en verdi uavhengig av hva andre måtte si. I stedet for å være i en fryktelig verden hvor du hele tiden føler at du er nødt til å bevise noe. Kan du bare føle deg bra med deg selv og ikke føle deg tvunget til å bevise noe. Du kan gjøre akkurat det du vil med god selvfølelse.

Man trenger egentlig både selvfølelse og selvtillit samtidig. Det er ikke så farlig hvor man starter med disse to. Dette har jeg lært, og jeg sliter selv med dette. Før var jeg veldig konkurranse innstilt og var opptatt av utfordringer og å bevise ting. Om enn ikke for andre for meg selv. Jeg var en perfeksjonist. Men så kollapset jeg, og dette kunne man forutse. Det var da jeg innså at jeg måtte ta litt ansvar, og det er et positivt ord, men jeg er ikke helt komfortabel med det ennå.

Lunarious