IMG_9930.JPG

Stamming og stotring

Jeg har slitt med stamming hele livet. La meg med starte med og fortelle at jeg heter: Fredrik og er 25 år gammel. Jeg er ganske sikker på at både stammingen og stotringen har noe med at jeg har problemer med uttalen av bokstaven R, som jeg sliter minst like mye med.
La meg komme med et eksempel om stamming. Du sitter i kantinen og spiser lunsj og snakker med de rundt deg. Da du er midt i en setning, må du plutselig gjenta en eller to bokstaver et par ganger eller flere ganger før du får fullført ordet eller du kan slite med et helt ord i en setning. Det kan hende det kom helt ut av det blå, at du ikke aner hvorfor eller så kan du ha kjent på en følelse inni deg, mens du prater, at noe sånt kan komme til å skje.

En følelse av at du ikke klarer å fullføre en bokstav eller setning uten å stamme, en slags selvprofeti.  I løpet av samtalen kan det ha skjedd ikke bare en gang, ikke to ganger, men kanskje tre eller flere ganger. Det varierer jo hver gang, hvor ofte det skjer, men noen ganger skjer det. Det kan også være stor sannsynlighet at ordet du stammer enten begynner med R, har R i ordet eller slutter med R, men ikke alltid. Ved stamming gjentar man vanligvis en, to eller tre bokstaver i et ord, mens ved stotring glemmer man kanskje hele setningen eller så glemmer du ordet i setningen.
Nå over til stotringen. Stotring er per definisjon: Nøling eller pause når man forsøker å finne riktige ord for tankene sine og/eller gjentaking av deler av setningen (“jeg er rrrrrolig... jeg er rolig”) eller gjentaking av hele ord og stavelser (“jeg... jeg er rolig”). Det er kanskje enklere hvis jeg gir deg et eksempel: Du sitter rundt et bord i en kafé og snakker med folk rundt bordet. Dere snakker om været, hvor fint været i neste uke skal være, så skal du fortelle noe. Når du skal si noe, skjer det, da kan det være to ting. 1. Du glemt hele setningen og du vil ikke at de andre skal oppdage at du har glemt det – din usikkerhet. Du vil jo ikke at de skal tenke at du er en komplett idiot, når du må bruke tid på eller må tenke tilbake på setningen i hodet eller må bruke tid på å erstatte setningen du har glemt med en annen. F eks du sitter som sagt på kaféen og spiser lunsj med andre folk, så sier: Person 1 sier: ”Hei hørte på P4 at det skulle bli knallbra vær og finfin temperatur i helgen, jeg gleder meg stort”. Person 2 svarer: ” Å ja hørte også at det skulle bli fint vær, men at det skulle bli litt kaldt. Du har da på den tiden tenkt å si ” jeg har lest et sted at det skal bli fint vær hele helgen, men bare god temp på lørdagen”.
Du begynner med ordet ”jeg”, for så glemme resten av setningen. Du blir da stille og sier kanskje ”ææ” og prøver å huske tilbake på setningen du i utgangspunktet skulle si, føler at du bruker lang tid på å rote i hodet etter setningen (selv om det kanskje bare er noen få sekunder i det virkelige liv), oppdager at dette ikke fungerer og at du da blir nødt til å si noe annet – altså erstatte det du ville si med noe annet, fort og håpe at det høres bra ut. Du sier kanskje ” ææ, i helgen skal jeg bare være inne, så jeg bryr meg ikke hvordan været blir”. Du anger på uttalelsen, skjønner at det var idiotisk sagt og det blir forsterket av blikkene du får av de andre. I hodet kommer det opp andre ting du heller burde ha sagt ”det var ingenting”, ”jeg har det på tungen, men glemt det” eller ”det har jeg også hørt” og du forbanner deg over at du ikke sa det i stedet. Noen ganger skjer slike ting og det er irriterende når det skjer, andre ganger kommer det en opp en erstatningssetning som du er fornøyd med. 2. Igjen sitter du i kaféen og snakker med venner om været. Vi går tilbake til da person 4 skal sette seg til bords og du skal si noe. Du har tenkt å si ” Jeg har hørt at det skal bli fint vær, med det skal komme skyer begge dagene i helgen”. Du kommer til fint vær, og så stopper det helt opp, du husker ikke der og da at hva ordet skyer heter selv om du har et mentalt bilde av skyer i hodet. Du får plutselig panikk, prøver å holde hodet kaldt og få de andre til å komme med ordet for det – som en slags gjettelek (igjen kan du føle at du har tenkt i evigheter, selv om det i det virkelige liv bare har gått noen sekunder). Samtalen kan gå videre som dette ” jeg har hørt at det skal bli fint vær………… hjelp meg karer, jeg husker ikke ordet. Hva heter det når det er sol på himmelen og det blir skygge. Person 1 sier ”mener du solformørkelse”, du sier nei, person 2 sier ”snakker du om skyer” og du kjenner det igjen med en gang ordet, sier det var det ordet jeg leter etter og fullfører setningen”. Det er ikke nødvendigvis at de 2 tingene skjer når det er flere tilstedet (flere enn 2). Når jeg snakker med en under fire øyne har det hendt at jeg stammer en gang, stotrer en annen og begge deler en tredje gang. Både stammingen og stotringen er fryktelig irriterende og slitsomt.
Jeg sliter fortsatt med det, men jeg slet mer med det før.
Det er heldigvis blitt bedre med alderen.
Hvis du møter en som stammer eller stotrer, er det fint om du er tålmodig og viser forståelse.