Verdensdagen for psykisk helse: å gå ut av komfortsonen

Tale "Helsesista" og Vincent "Livet uten etiketter"

Tale "Helsesista" og Vincent "Livet uten etiketter"

På Fontenehuset Oslo Øst er vi vant til at ting er i behaglig tempo og at det ikke blir stilt for høye krav til utførelse, siden jobben som utføres på Fontenehus er frivillig. Det er den også på Verdensdagen for psykisk helse, men likevel så krever det en litt større andel av offervilje og målrettet produksjonsarbeid. Eventet som Fontenehuset Oslo Øst arrangerte 10. oktober, er en meget god anledning for medlemmer og medarbeidere til å bli enda bedre kjent, føle litt på ansvarsfølelse og rette fokus mot det å prestere når det virkelig gjelder. Dette gjøres ved at man har gjort seg tidligere erfaringer med slike arrangementer og derfor begynner å få rutiner. Dette gjør at man vet hva man skal få unnagjort og hva man helst ønsker å unngå. Det som er morsomst er å se hvor flinke Fontenehuset Oslo Øst er til å mønstre og mobilisere arbeidsevne og fokus mot slike happenings. Eventet på tirsdag kunne ikke ha gått mer knirkefritt! Helt fra start til slutt var det som en fin bekk som sislet inn mot det store høydepunktet og som ble til fossen av arrangementet på Postkontoret, til arrangering av kakefest i kantinen på Fontenehuset til man gikk hjem til sin brønn.  Dog det til tider var hektisk og mye skulle klaffe, så var det meste gjort på forhånd. De beste arrangørene er flinke til å gjøre brorparten av arbeidet før selve dagen, og legger opp til at selve arrangement går som smurt. Arrangementet gikk som en velopplagt serv i en sandvolleyballmatch. Vincent og Tale ”Helsesista” er helt magiske mennesker og vi ble svært glade i dem, og er meget takknemlige for at de gjorde at arrangementet ble som det ble. Deres blide, imøtekommende og motiverende personligheter er noe som harmonerer svært bra med fontenehustenkning. Deres energi og spontane væremåte sammen med alle tilstedeværende ble en energigenerator som resulterte i en aldri så liten power-pack-kombo. Hele sulamitten med konferansier, som gjorde jobben på sparken (med god forberedelse(!)). Meget hyggelige musikalske innslag av både vokalprestasjon og kor. Kudos skal også den herlige kjøkkengjengen få da de laget mange slags kaker og herlig kylling tikki masala og chana masala. Så vi dro fra Mexico (i fjor) til India (i år) for å vise at vi kan lage mat uansett hvor den kommer fra. For det handler om å ha noe å glede seg til og vi har gledet oss veldig til at dette skulle skje, for det er også deilig å puste lettet ut. Å vite at man har gjort en superb jobb, og at det er ferdig. Gleder oss til neste år!                      

Tekst: Christoffer Rekstad