Velger jeg å være psykisk syk?

angst.jpg

Jeg har vært åpen om min psykiske lidelse i over 4 år. Det har ikke alltid vært lett for andre å forstå hvorfor jeg velger å være åpen om min sosiale angst og depresjon.
Hva er vits å være åpen om det? Det er ikke normalt å snakke åpent om det, hadde det vært det hadde ikke så mange følt ubehag når noen sier de ikke har det godt. For hvis vi skal være ærlige så er det ingen som bryr seg virkelig når de sier ”Hei, går det bra?”, det er bare en frase, noe vi sier som mennesker.

Alle svarer jo så klart «ja, går bra. Hva med deg?». Det er et tegn på svakhet å fortelle at man ikke har det så bra, det er en svakhet å gråte. Man skal være tøff og ikke dele, ikke vise og ikke føle. Er mange som også mener at man velger å ha det vondt, man velger å ha en psykisk lidelse.

Man bestemmer over hjernen og om man ikke vil ha det vondt så kan vi bare snu knappen i hjernen og ha det godt igjen. Mennesker som tenker slik er uvitende og vet ingenting om hvordan det er å leve med en psykisk lidelse.

 Hvis jeg kunne gått tilbake i tid og skrudd av de negative tankene mine og ikke hatt angst, hadde jeg reist tilbake for lenge si. Det er veldig få psykiatriske pasienter som ønsker å være syk.
Tilbake 20 år var det helt unormalt å være homofil, men ved at flere var åpne om sin legning og kjempet så har det blitt helt normalt og man tenker hvor dumme folk var i fortiden som dømte homofile.

Det samme med psyken, hvorfor skal vi slutte å snakke om det når det fortsatt er tabu og stigma rundt det å ha en psykisk lidelse? Jeg valgte aldri å bli født kvinne, jeg valgte ikke å være lesbisk eller å ha en psykisk lidelse opp i det hele.

Jeg er 25 år og ønsker et liv som alle andre på min alder. Det er tungt å leve et liv som har så mange fordommer, jeg ønsker som alle andre å ha en utdannelse, en fast jobb, en bolig jeg eier og trygg økonomi. Jeg velger å være åpen for å stoppe tabuene, jeg ønsker å være en stemme for de som ikke klarer eller har mot til å si at de har det tungt.

 Om jeg kan hjelpe andre ved å fortelle min historie så gjør jeg det. Jeg jobber hver dag mot angst, men jeg lar meg ikke hindre. Jeg jobber for meg selv og andre som har det tungt. Og den gleden jeg får tilbake kan ingen ta ifra meg. -KJ