Bloggen om kaos og mestring

 

 

Mestringsspillet.png

Illustrasjon: Christoffer Rekstad

 

 

Bloggen om kaos og mestring

Det var da ting var så dystert at ting gikk i stå, kaoset var som en strøm av piggtråd som skrapte opp og skapte uvanlig ubehag. Det eneste som jeg fant ut i sammensuriet var at det å stå ved kjøkkenbenken å kokkelere. Var at det å lage mat fint kanaliserte problemene ut i konkret prosjekt. Det var gjennom den praktiske utførelsen av matlaging som holdt hjernen i gang og tankene i sjakk.

Det var da jeg begynte å postulere om teorier som jeg senere gikk på UiO for å studere. I kjøkkenet på Eiganes kom jeg på at det å lage mat handler om å være trygg på det praktiske. Dine praktiske ferdigheter om å få til smaker, holde kniv, og holde seg i sving. Dette arbeidet, denne praktiske dansen med ingredienser, smaker og kombinasjoner, krevde en god praktisk tilnærming og kjennskap til produksjon. Fremkalling av smaker. Med det var ikke bare det. Det var også en åpenbaring at det viste seg også å inneholde elementer av teori, det teoretiske og det kyndige elementet ved matlaging.

Det å vite gjennom lesning og forståelse gjennom tilnærming gjennom prøve, erkjenne og være en viss bevissthet om hva mat skal være. Både på det estetiske planet men også det etiske ved det gode måltid, de logiske målene som skal til for å bake. Viktigheten av det å gjøre seg bevist om mål, gjør at mat også er forsking som også gjør at det er teoretisk. Viste at matlaging ikke bare handler om praktiske ferdigheter men også om teoretiske kyndighet.

Så det var som en god hjelp i den vanskelige tiden det å finne noe å nerde på. som fører til en tredde forgrening der matlaging også er tilknyttet lidenskap, sansing og tilfeldigheter. Der ferdigheter og talentet stanger så trenger man det tilfeldige, sansingens tilnærming. Det er her den kreative delen av tilnærming dukker opp. Der man opplever kaving trenger man flaks, at man er flink til å være litt fri i strevets stramme grep. I matlaging trenger man også litt slump for å skape de helt vanvittige gode smakene, litt tur, og gestimering. Som kun kommer gjennom kreativ tilnærming til prosess. Være åpen for at tilfeldig kaving kan redde en sluttprosess.

Dette er en oppsummering på hvordan jeg kom på en problemstilling som jeg hadde som påskudd for å studere igjen. Som ga meg mot til å tenke på, ja jeg kan skrive bachelor i filosofi, jeg kan også skrive master.                                  Helst burde jeg studere kulturledelse som er mer yrkesrettet men det er muligheter for alt. Det er bare å angripe de, holde de varme og ved like, aldri stoppe å holde motivasjonen oppe og tørr å ha ambisjoner. 

 

 

Her er opparbeidede ”9 bud” for egen mestringsplan.

Motivasjon til å komme seg opp fra sengen, slik at man kan starte en ny dag. For å komme seg over dørterskelen og ut i frisk luft. For å møte andre og til å gjøre noe slik at livet får tilført nytt giv. Til å føle seg nyttig i andres påsyn, å tiltrekke seg andres oppmerksomhet for det man gjør.

Selvtillit å gjøre noe som gjør at du kommer deg til hektene, det kjedsommelige blir til verdiskapende, verdien er ikke i form av daler men i kraft av ønske, orke og tørre. Som blir til kunne, ville og gjøre de valg som blir tatt fordi du selv finner styrken i det.

Praktisk vilje til å løse opp i problemer med fysisk være i stand til å se løsningen. Evnen til og selv å oppdage og bedømme hvor vidt noe kan fikses. Samt dermed ha egenskapen til drive andre og en selv til å fikse gjennom egen evne til å forme ide.

Organisert slik når dagen har struktur, hverdagen blir hverdag og helg blir helg, og ferie er noe man kan sette av tid til. Der gjøremålets syklus for en kontinuitet slik at tilværelsen får en forutsigbar rytme – slik at behag er erkjent som behagelig og ubehag blir også fordelaktig opplevd som en kontrast.

Nysgjerrig søken etter stier som leder ens tanker mot nye jaktmarker, som kan ta seg form som en slags karriere. Verden blir en tumleplass for oppdagelse av ny kunnskap, forfriskning av interesser, hobbyer og muligheten til å oppsøke nye beitemark der gomling av ny viten forekommer.     

Engasjement blir en gnist for den viten som kommer ens vei. Der vil man forme en slik drivkraft som dytter en mot en vei som blir lik en ny genesis. Mulighetene som plutselig åpner seg med gjenvunnet tillit til egne evne. Evnen til å bli opprykt og benytte seg av det opprykte som sin egen brønn av pågangsmot.

Kreativ ser løsninger som ut ifra løse luften, kvikkheten er forbløffende, en blir selv overasket over evnen og muligheten som kommer av at løsninger kommer lett som en plett. Fra intet former svaret seg strekker seg frem som en vilje til å forbløffe, oppildne og begeistre.

Ambisjon mot å få opplevd det som er dine interesser, slik at interesser igjen utvikler seg til å bli karrieremulighet. En mulighet for å vitalisere sine drømmer, for slik forme drømmer til å tre ut i livet og strekke sine galante tentakler mot den forbløffende og velsmakende ordet som heter ansatt, som er ett annet ord for det å være verdsatt.

Teoretisk bøkenes magi blir til din forløsning, stien lyser opp som en klar strøm mot liv der du strør rundt og høster inn til formålet som er mulig, fordi du kjenner til hva som skal til for å produsere det og revitalisere det. Muligheten kommer til sin rett av den rene grunn at den har kommet av din egne mentale ønske til å realisere kraften av å være til nytte. Du er resurs.

Tekst: Christoffer Rekstad