"Love, Simon"

Love Simon poster.png

I de siste årene har mange av de store filmene på kino vært etterfølgere i forskjellige «franchises». Produksjonsselskapene i USA kaster mye penger og håp mot at film nr. 5 i en etablert filmserie skal skape nye kommersielle rekorder, og ofte har de gjort det. Den sirkelen fortsetter og fortsetter år etter år. De nye filmene er jo underholdene, og det er selvfølgelig viktig for en film, men det er ikke like ofte at de skaper store samfunnsdebatter utenfor fangruppene. Det trenger de nødvendigvis ikke heller, men film (og TV serier) er et unikt medium, der skaperne har mulighet til å lage historier som ikke ellers blir fortalt i samfunnet, og hvor de også kan lage drama på en så emosjonelt engasjerende måte at hele samfunnet snakker om det som skjedde.

I 2018 har «Love, Simon» hatt premiere. Den amerikanske filmen, som ikke er en del av en «franchise» (ikke enda, i hvert fall), forteller om en helt normal gutt (Simon) som har en helt normal hverdag, med ett unntak: han er homofil, og ingen vet det. Elever på skolen han går til har startet en blogg der folk kan legge ut anonym informasjon, og en dag legges det plutselig ut et innlegg av en annen gutt, som skriver at hans hverdag er utfordrende på grunn av sin legning. Jeg gir en norsk oversettelse av det viktige budskapet i innlegget: «Noen ganger føles det som at livet mitt er et pariserhjul. Et øyeblikk er alt bra og jeg er på topp, det neste er alt elendig og jeg er på bunn. Om og om igjen. Fordi mye av livet mitt er flott, men ingen vet at jeg er homofil». Den setningen kjenner Simon seg igjen i, og han sender kjapt en melding til den anonyme epost-adressen som står som utgiver av innlegget. Han får svar en annen dag, og gjennom hele filmen ser man meldingene som blir sendt mellom dem. Simon prøver hele tiden å finne ut av hvem på skolen det egentlig er han skriver til.

Filmen har en slags to-delt historie derfra. Den ene viser at en medelev (Martin) på skolen ser epostene Simon har sendt og truer med å fortelle skolen om innholdet hvis ikke Simon gjør som Martin vil. Den andre viser Simon gradvis åpne seg mer om sin legning til hans venner og familie. Simon får positive øyeblikk innimellom i filmen, som en scene hvor en jente viser full aksept og støtte etter at han kommer ut av skapet til henne, men dramatikken blir betydelig sterkere etter hvert som de to forskjellige historiene går mer og mer imot hverandre. Det kommer til et bristepunkt når Martin faktisk offentliggjør seksualiteten til Simon til hele skolen. Det blir scener fulle av fortvilelse og gråt, men, uten å avsløre spesifikt hva som skjer, så blir det en positiv avslutning på filmen.

Skuespilleren som har rollen som Simon sa i et intervju med TV-verten Ellen DeGeneres at filmer som «Love, Simon» gir en unik mulighet til å skape samtaler. Og det er akkurat det jeg sa på starten av dette innlegget også. Vi har sett det før med vår egen norske serie «Skam», som tok hele verden med storm i slutten av 2016 med romantikken mellom Isak og Even. Men «Skam» handlet ikke bare om homofil kjærlighet; den hadde flere sesonger som tok opp mange andre utfordringer i tillegg. Både «Skam» og «Love, Simon» viser sider av samfunnet som man ikke ofte ser på TV-skjermer, men som er utrolig viktig at folk faktisk får sett. «Love, Simon» er den første filmen om homofil tenåringskjærlighet produsert av et stort produksjonsselskap i USA, og det er en stor milepæl! Heldigvis står den ikke alene om å takle det temaet heller. Prisvinnende komedie «Modern Family» har fullført sin 9. sesong på TV i USA, og har vist forholdet mellom mennene Mitchell og Cameron. Dette er store fremskritt, der man får normalisert homofile forhold. Og kanskje, forhåpentligvis, vil man kunne se flere homofile par på store TV-serier og filmer om bare noen få års tid uten at det i det hele tatt skaper noen overskrifter om hvor unikt det er. Det er i hvert fall noe jeg håper på, og slik som industrien går nå, virker det som at det er oppnåelig.

Skrevet av anonymt medlem