Mitt møte med Fontenehuset Oslo øst

En stund så har jeg vært veldig ensom etter at jeg flyttet til Oslo. Jeg fikk ikke kontakt med bekjente av meg som jeg ville, det ble vanskelig å avtale møter med folk i denne storbyen siden jeg er vant til små tettsteder. Det ble veldig frustrerende og jeg følte meg litt desperat for å snakke med folk. En gammel venn av meg som jeg har kjent lenge fra det tettstedet jeg flyttet fra, anbefalte meg Fontenehuset øst i byen. Der kunne jeg bli kjent med folk og gjøre noen oppgaver. Jeg hadde egentlig fordommer mot Fontenehuset fra før. Jeg tenkte at det var et vanlig dagsenter der man bare sitter, eller jeg vet ikke helt hva jeg tenkte. Jeg hadde bare en dårlig følelse av å gå på Fontenehuset.

Så når jeg kom i kontakt med behandlingsapparatet i Oslo så sa at jeg ville til Fontenehuset. Men det var ikke noe problem og det gikk så fort, før jeg rakk å reagere. Jeg fikk en omvisning av et utrolig hyggelig medlem som hadde vært på Fontenehuset lenge. Han viste meg og to av følget mitt rundt og var så åpen og livlig når han fortalte om «huset». Jeg fikk et skikkelig godt førsteinntrykk av miljøet på Fontenehuset. Det var ikke noe veldig formelt og jeg følte at man kunne slappe av, og det var høyt under taket. Folk hadde sine ting å gjøre og alle var en del av noen. Det var det jeg fikk inntrykk av. Mange hilste og smilte til meg. Jeg følte at det var lett å være her.

Når omvisningen var over så kunne jeg få tilbud om å bli mulig medlem som en «prøve» periode før jeg blir full medlem. Så jeg kan få en betenkningstid til å bestemme meg. Jeg fikk en avtale bare to dager etter for å komme og være med på arbeidsmøte og sette i gang med å gjøre oppgaver. Jeg kom på fredag og det var så hyggelig å komme, folk ønsket meg velkommen og jeg fikk startet med å male vegger i en liten krok som de skulle gjøre om til kose krok. Jeg fikk ansvar og ble en del av fellesskapet. Jeg følte meg velkommen og fikk kontakt med folk. Jeg følte at det var ikke så viktig hva jeg har gjort, eller hvilken vanskeligheter jeg hadde. Bare at jeg kom og var en del av fellesskapet. Her kan jeg gjøre hvilken som helst oppgaver jeg vil og i det tempo jeg vil. Det føltes så deilig kunne komme til et sted uten at jeg skulle føle meg forhørt og må prestere noe jeg ikke greier og uten så mye forventinger. Jeg fikk eierskap med en gang til fellesskapet. Jeg følte meg en del av noe og noen, og ble akseptert med en gang. Det var trygghet og medmenneskelighet. Jeg følte jeg kom meg ut av isolasjonen jeg var i. Det ble lettere og jeg gleder meg til å komme hit hver dag i sommer.     

 

Amdjed Taleb

IMG_0315.JPG