Styrken etter nedtur.

Livet svinger ofte, og det er nesten en ond sirkel. Det er en nesten til å unngå hvis du ikke har lært deg å håndtere følelsene. Noen vet kanskje ikke at de har en maske som skal skyve følelsene vekk. Og det kan føre til at man fortrenger følelsene. Det er normalt å rømme fra følelsene sine, det er menneskelig. Det er ikke så behagelig å føle på dem og la dem strømme til. Det spørs veldig på hvordan en kommuniserer og får uttrykket dem. Det er nesten en kunst å kunne balansere og tar tid og mye øvelse å kunne kanalisere følelsene.

Hvis man som barn ikke har lært seg å kunne prate om det vanskelige slik at man får utløp for dem, så vil man bygge på en frustrasjon uten at man vet det. Det vil føre til at dagsformen blir dårlig og utsatt. Å la det å gå over tid uten å prate om utfordringene vil føre til at man kan bli aggressiv og utålmodig. Vanligvis så ser man ikke det selv hvis man ikke er bevisst på det. Det å prate er ikke en vanlig metode å bruke. Fordi de fleste folk har ikke lært seg å prate om det vanskelige, fordi det kan være tabu og skam som er knyttet til det. Fordi folk tenker så mye rart om hva andre mener, og det fører til at man ikke sier noen ting. Fordi man er redd for å bli sett på som svak. Men når man først bidrar til å skape åpenhet rundt det vanskelige i hverdagen, så vil det gjøre at flere blir åpne om sine ting.

 

Når man har fortrengt over lang tid, så gjøre det at man blir sint. Fordi det tærer på det emosjonelle. Man rømmer, og det fører til at følelsene kommer sterkere tilbake. Og det kan bli for overveldende. Det utløser seg vanligvis som en depresjon som synker deg ned. Det blir tungt å fortsette hverdagen og oppgavene eller det man driver med. Uten at man vet det så blir man fort destruktiv. Man ødelegger seg mer og graver seg inn i en grøft, fordi det er enklere. Det er en veldig farlig ting hvis man ikke blir utfordret på riktig måte. Det hjelper ikke å dømme eller å kjefte, men å vise omsorg. På en bestemt måte. Ikke la personen fortsette med selvdestruksjonen. Men hjelpe til å motivere, utfordre, hvile, lytte til og være tilstede for personene. Men viktig å ha rom for å kunne finne sin balanse. Det er nesten som en kunst det også, å kunne vite hvordan man skal være rundt en som har det tøft.

Når man har vært gjennom det vanskeligste over tid og tiden leger «sårene», så kommer det en opptur som vil forsterke deg og gi deg en boost. Det er akkurat som om man har fått til noen veldig stort. Det er en ny fresh start. Man får lyst til å gjøre mange ting. Og man får motivasjon til å fullføre de tingen man drev med før. Eller at man begynner med nye ting. Det er ganske deilig følelse og er son en rus. Det er samme følelse når man er nybegynner på treningssenteret, eller en aktivitet som man har lyst til å drive med.  Men den motivasjonene er ikke der hele tiden, og man får utfordringer hele tiden som får deg til å kjempe mot tiltaksløshet.  Det er ikke lett. Det er vanskelig å finne motivasjonen hele tiden. Men kommer tilbake noen ganger og det er en deilig følelse. Finn de små øyeblikkene som skaper fine stunder. Det vil forsterke følelsene og bygger deg opp. Ingen ting kommer av seg selv, så husk: Ta der rolig!

 

Skrevet av

Amdjed Taleb

IMG_9481.JPG