ÅPENHET OG SKAM

Hva er egentlig åpenhet? Er det å gå til avisa? Er det å stå foran en forsamling og prate? Hva er det vi motarbeider? Er det ikke at man kan prate fritt? Hvorfor kan vi ikke prate fritt egentlig? Hva er det som gjøre at det er skamfullt å prate om ting som er vanskelige? Hva er det som gjør at ting blir så tabu?

Man opplever at man blir redd for andres reaksjoner på det man sier. Man er redd for hva andre kommer til å mene om det man gjør og sier. Hvorfor har vi den skamfølelsen? Hva kommer den av? Jeg tror at det er normene som lærer oss og former oss slik at vi kan passe inn i samfunnet, men passer det for alle? De normene, hva skal vi med det når vi ikke kan uttrykke oss? Prate om det vanskelige og det som gjør hverdagen vanskelig. Åpenhet er så stor bragd. Det er akkurat som om man har gjort noe stort. Hva er det som gjør at mennesket ikke kan prate om det den føler og opplever?

Det er redsel av å virke svak, utenfor og annerledes. Mennesket har behov for å kunne prate. SI det med ord. Forme følelsene eller sortere dem etter det man trenger for å kunne kanalisere dem. Den psykiske helsen blir så skjør og belasta når et menneske ikke får utløp for det som er inni en. Og skammen som kommer av å fortelle det til folk gir som mye skade. Man føler seg mindreverdig. At man ikke er som alle andre. Skammen river deg i filler innvendig. Fordi man blir ekskludert hvis man er annerledes og åpner seg. Andre er ikke vant til å prate. Det blir for mye for andre å ta imot fordi de selv ikke har lært å kanalisere følelser, så det fører til at man fryser ut eller ikke greier å forholde seg til den som åpner seg. Det kan føre til man ikke møter hverandre på veien og det gjør at den som åpner seg opplever at den ikke blir møtt. Det fører til SKAM og at det blir mindre åpenhet. Hva skal til for å skape mer åpenhet? Jeg tror det handler mer om at man lytter til hverandre, og møter hverandre på midtveien. Være menneske. Det vil føre til at flere åpner seg. Det har jeg erfaring med.

 

Skrevet av Amdjed Taleb