Bedre mental helse uten resept

De fleste av oss er ganske hverdagslige. Vi er ikke verdensmestere, vi er ikke best, men heller et sted midt på treet. Og det er egentlig helt greit, men noen ganger glemmer man hvor greit det er og drømmer om å en gang være nummer en. Da er det fint å tenke på at det kan vi faktisk være, hver dag til og med. Alt som trengs er bare å dra til Fontenehuset; en plass for gode møter, mestringsfølelse og ikke minst gleden av å være først i køen.

En annen sannhet er den at det er lett å få inntrykk av at alt går elendig. Det er ikke sant, for fine ting skjer hele tiden, det er bare ofte forskjeller som ikke skjer over natten, men hender gradvis, der media i hovedsak speiler det som er mer momentant og det er ofte ulykkene og krigene og liknende som er alt annet enn koselig.

Og når man kan få inntrykk av at alt er håpløst så er det ikke så rart at de aller fleste av oss enten strever, har strevet eller vil streve psykisk. For man trenger følelsen av at det nytter; følelsen av at man behøves og at man er en viktig brikke i det store og veldige puslespillet som er verden.

Og når man først sliter psykisk og trenger hjelp så er det også sant at det ofte er lange ventelister og mange om benet, noe som kan gjøre ting enda mer vanskelig. Det er da man skulle hatt en magisk stemme som fløt på vinden og snek seg inn i øregangene med en vakker liten sang om at det faktisk jo finnes en plass der man på ingen måte trenger en resept for å få hjelp.

I stedet er det bare å møte opp; komme som man er om man så føler seg som en skjør og liten mus i møte med et stort og overveldende univers. Den plassen finnes; den der man ikke trenger resept, den der man ikke må vente eller slite eller vinne for å møte forståelse og omsorg og et helt unikt samfunn der man garantert har noe helt eget og unikt man selv kan bidra med. Også her snakker vi selvsagt og selvfølgelig om Fontenehuset.

For det er det Fontenehuset er. Det er en plass der man kan føle at man gjør en forskjell samtidig som man møter andre og blir minnet på at verden også er god. Verden er ikke bare et bekmørkt nyhetsbilde eller de lange køene før man blir tatt på alvor; det er også magien i å dele, gleden av å bidra og måten man stadig lærer noe nytt om seg selv (om det så er så lite som at man faktisk liker torsk selv om man var plent overbevist om at så ikke var tilfelle).

Fontenehuset er også en plass for å være kreativ og å gi av seg selv og det er så viktig å ha. Ha en plass der man i verdi av kun å være seg selv er mer enn viktig nok.

Og kanskje det å vite at det finnes en slik plass der man hverken trenger saksbehandling, henvisning eller venteliste og ingen krever en resept for å gjøre en forskjell; er akkurat det som gir iveren til å kjempe på og å stå for noe positivt selv. Som om man er en ridder og alt som er skummelt med å leve plutselig ikke føles så veldig lenger, men heller som noe man kan jage bort. Slik alle mareritt tross alt svinner bort når man våkner trygt i senga si og kan bytte ut monstre med en kopp te og kanskje et veldig godt rundstykke med jubelsalami.

Tekst fra Karoline