HVORDAN HOLDE PÅ SELVBILDE

Det er lett å la seg påvirke av ting rundt. Media, sosiale medier, plakater, reklame, folks meninger, etc. Det kan gjøre at du hele tiden tviler på deg selv, og om du er bra nok. Du tenker hele tiden om du greier å leve opp til idealene som samfunnet skaper. Kroppen din, utseende, klærne, jobben, sivilstatusen, hvor du bor etc. Det gjør at du hele tiden strever for å bli akseptert. Men på grunn av mange ting som gjør at du føler deg dårlig har du ikke motivasjon til å gjøre en endring. Det gjør det tungt. Du kan sammenlikne det med trening. Hvis du er overvektig eller har en del fett på kroppen som du føler at det påvirker selvbildet ditt og helsa di. Det er vanskelig å gjøre noe med over lang tid. Grunnen til at du er overvektig kan være genetisk, trøstespising, depresjoner og andre psykiske lidelser, dårlig dags form, mye ansvar og jobb, familien etc. Du får ikke tid og overskudd til å gjøre så mye fordi det er mange faktorer som er i veien. Hva gjør du?

 Kroppen er en ting. Men utseendet blir ikke tatt vare på når man er i dårlig form eller ikke har tid til å trene. Det blir et ork. Men det er en viktig ting å få til for å kunne føle seg fresh. Hva gjør man for å kunne holde på selvtilliten? Det er tydeligvis mange ting som påvirker selvbildet ditt. Og man blir påvirket av mange ting. Det er viktig å være bevisst på sine tanker og valg for å kunne ta vare på seg selv. Små valg om hva man gjøre eller hvem man prater med eller hva man søker på i sosiale medier har veldig mye å si. Å identifisere seg selv hjelper en å identifisere andre. Å være bevisst på å følge noen eller la seg påvirke av noen som bygger opp en selv. Det er best å følge noen som har sunne holdninger til plattformer som sosiale medier og medier, livsstil og annet som har innflytelse på hvordan du lever. Det vil gjøre at du har klare bevisste valg i forhold til tanker og ideer. Vær bevisst på hva du blir påvirket av og hva slags valg du tar i forhold til mat, rutiner, tobakk, alkohol, hva du leser og hva slags miljø du henger i osv. Man skal finne sin retning som passer bra men som har riktige verdier i forhold til helsa og de verdiene som gjør deg godt. Åndelige verdier som respekt, ærlighet, toleranse, ydmykhet er viktig å ta innover seg for å ikke ha tomrom. Det vil gjøre deg godt og styrke ditt selvbilde. Fordi du føler deg menneskelig. Å føle seg menneskelig er alt. Det vil gjøre deg hel og gi deg bedre selvbilde og selvtillit.

Skrevet av Amdjed Taleb

ÅPENHET OG SKAM

Hva er egentlig åpenhet? Er det å gå til avisa? Er det å stå foran en forsamling og prate? Hva er det vi motarbeider? Er det ikke at man kan prate fritt? Hvorfor kan vi ikke prate fritt egentlig? Hva er det som gjøre at det er skamfullt å prate om ting som er vanskelige? Hva er det som gjør at ting blir så tabu?

Man opplever at man blir redd for andres reaksjoner på det man sier. Man er redd for hva andre kommer til å mene om det man gjør og sier. Hvorfor har vi den skamfølelsen? Hva kommer den av? Jeg tror at det er normene som lærer oss og former oss slik at vi kan passe inn i samfunnet, men passer det for alle? De normene, hva skal vi med det når vi ikke kan uttrykke oss? Prate om det vanskelige og det som gjør hverdagen vanskelig. Åpenhet er så stor bragd. Det er akkurat som om man har gjort noe stort. Hva er det som gjør at mennesket ikke kan prate om det den føler og opplever?

Det er redsel av å virke svak, utenfor og annerledes. Mennesket har behov for å kunne prate. SI det med ord. Forme følelsene eller sortere dem etter det man trenger for å kunne kanalisere dem. Den psykiske helsen blir så skjør og belasta når et menneske ikke får utløp for det som er inni en. Og skammen som kommer av å fortelle det til folk gir som mye skade. Man føler seg mindreverdig. At man ikke er som alle andre. Skammen river deg i filler innvendig. Fordi man blir ekskludert hvis man er annerledes og åpner seg. Andre er ikke vant til å prate. Det blir for mye for andre å ta imot fordi de selv ikke har lært å kanalisere følelser, så det fører til at man fryser ut eller ikke greier å forholde seg til den som åpner seg. Det kan føre til man ikke møter hverandre på veien og det gjør at den som åpner seg opplever at den ikke blir møtt. Det fører til SKAM og at det blir mindre åpenhet. Hva skal til for å skape mer åpenhet? Jeg tror det handler mer om at man lytter til hverandre, og møter hverandre på midtveien. Være menneske. Det vil føre til at flere åpner seg. Det har jeg erfaring med.

 

Skrevet av Amdjed Taleb

 

Styrken etter nedtur.

Livet svinger ofte, og det er nesten en ond sirkel. Det er en nesten til å unngå hvis du ikke har lært deg å håndtere følelsene. Noen vet kanskje ikke at de har en maske som skal skyve følelsene vekk. Og det kan føre til at man fortrenger følelsene. Det er normalt å rømme fra følelsene sine, det er menneskelig. Det er ikke så behagelig å føle på dem og la dem strømme til. Det spørs veldig på hvordan en kommuniserer og får uttrykket dem. Det er nesten en kunst å kunne balansere og tar tid og mye øvelse å kunne kanalisere følelsene.

Hvis man som barn ikke har lært seg å kunne prate om det vanskelige slik at man får utløp for dem, så vil man bygge på en frustrasjon uten at man vet det. Det vil føre til at dagsformen blir dårlig og utsatt. Å la det å gå over tid uten å prate om utfordringene vil føre til at man kan bli aggressiv og utålmodig. Vanligvis så ser man ikke det selv hvis man ikke er bevisst på det. Det å prate er ikke en vanlig metode å bruke. Fordi de fleste folk har ikke lært seg å prate om det vanskelige, fordi det kan være tabu og skam som er knyttet til det. Fordi folk tenker så mye rart om hva andre mener, og det fører til at man ikke sier noen ting. Fordi man er redd for å bli sett på som svak. Men når man først bidrar til å skape åpenhet rundt det vanskelige i hverdagen, så vil det gjøre at flere blir åpne om sine ting.

 

Når man har fortrengt over lang tid, så gjøre det at man blir sint. Fordi det tærer på det emosjonelle. Man rømmer, og det fører til at følelsene kommer sterkere tilbake. Og det kan bli for overveldende. Det utløser seg vanligvis som en depresjon som synker deg ned. Det blir tungt å fortsette hverdagen og oppgavene eller det man driver med. Uten at man vet det så blir man fort destruktiv. Man ødelegger seg mer og graver seg inn i en grøft, fordi det er enklere. Det er en veldig farlig ting hvis man ikke blir utfordret på riktig måte. Det hjelper ikke å dømme eller å kjefte, men å vise omsorg. På en bestemt måte. Ikke la personen fortsette med selvdestruksjonen. Men hjelpe til å motivere, utfordre, hvile, lytte til og være tilstede for personene. Men viktig å ha rom for å kunne finne sin balanse. Det er nesten som en kunst det også, å kunne vite hvordan man skal være rundt en som har det tøft.

Når man har vært gjennom det vanskeligste over tid og tiden leger «sårene», så kommer det en opptur som vil forsterke deg og gi deg en boost. Det er akkurat som om man har fått til noen veldig stort. Det er en ny fresh start. Man får lyst til å gjøre mange ting. Og man får motivasjon til å fullføre de tingen man drev med før. Eller at man begynner med nye ting. Det er ganske deilig følelse og er son en rus. Det er samme følelse når man er nybegynner på treningssenteret, eller en aktivitet som man har lyst til å drive med.  Men den motivasjonene er ikke der hele tiden, og man får utfordringer hele tiden som får deg til å kjempe mot tiltaksløshet.  Det er ikke lett. Det er vanskelig å finne motivasjonen hele tiden. Men kommer tilbake noen ganger og det er en deilig følelse. Finn de små øyeblikkene som skaper fine stunder. Det vil forsterke følelsene og bygger deg opp. Ingen ting kommer av seg selv, så husk: Ta der rolig!

 

Skrevet av

Amdjed Taleb

IMG_9481.JPG

Dagsform

Alt er avhengig av dagsformen, hvordan den er. Noen ganger er det tungt å starte dagen, fordi det føles ut som man må bære bekymringene og byrdene på dagen. Det kommer mange tanker som spinner i hodet og man må kjempe en kamp for å starte dagen. Som om man må kjempe sine kamper samtidig på morgenen. Jeg opplever at kroppen blir lamslått og jeg får panikk for å gå ut av leiligheten. Alt føles så tungt ut. Hva skal jeg gjøre tenker jeg, noen ganger stopper opp tankene for hva jeg skal gjøre. Fordi det er for mange av dem.

Det er forskjellige måter å gjøre ting på for å starte dagen. Musikk, gå tur, ta en kaffe kopp og en røyk, trene, lese, eller hva enn måtte gjøre for å løsne litt på tankespinnet. Noen ganger er det bare å prøve å sortere tanke ved å gå gjennom dem. Og ta seg til de bildene og tankene som kommer surrende i hodet. Noen ganger så bare forestiller jeg meg ting i hodet for å konkretisere tankene og bildene jeg får i hodet. Hvordan skal jeg ellers gjøre det? Hva er riktig og hva er best? Det tror jeg ikke er noe fasit svar på. Folk er veldig forskjellig fra hvordan de gjør ting. Ingenting er fasit eller best. Men det beste er å ikke stresse så mye. Mange greier å skille ut stresset på sin måte, så lenge man greier å gjøre det og man får startet dagen, så er det viktigst.

God dagsform er et viktig utgangspunkt for å kunne fungere i hverdagen. Men det er mye som påvirker den. Det kan være forventninger, isolasjon, for mye kontakt med andre, for lite kontakt med andre, media, psykiske påkjenninger, stress, angst osv. Det kan være mangt. Det er en kamp i seg selv å kunne håndtere hverdagsformen. Jeg føler at jeg svinger for mye, fordi jeg hele tiden blir påvirket av ting rundt. Og det blir for mye å håndtere det hele tiden. Store forventninger, sosiale koder som jeg ikke skjønner, splittelse i identiteten der det kommer forventinger i begge kulturelle samfunn, familien som presser meg, det er veldig mye som presser meg og forventer fra meg og jeg vet at det påvirker meg i alle retninger. Hvordan skal jeg håndtere det? Hvordan skal jeg ta kontrollen over alle forventninger? Det er ikke så enkelt å vite hvordan man skal forholde seg til ting hele tiden. Folk endrer adferden sin fordi man blir presset og stresset av alt rundt. Jeg kan bli for oppspilt, aggressiv og svinge for mye i formen. Og det påvirker dagsformen. Det fører igjen til at man ikke kan være helt seg selv 100%, det gjør det ekstra vanskelig å være sosial med andre. Og andre kan misforstå deg. Det som jeg synes er viktigst er at man har en åpen kommunikasjon om hvordan man har det, sånn at den andre part kan ta hensyn til hvordan du har det. Det er viktig å ha en åpen dialog hele tiden med hverandre. Man tenker kanskje ikke i hodet hele tiden, men det skal komme naturlig når man vender seg til det. Snakk med hverandre og gi hverandre rom for å være en selv. One love!

 

Amdjed Taleb

IMG_0384.JPG

Å være oppmerksom!

Et fint smil eller å få oppmerksomheten fra noen kan være avgjørende for noen. I alle slags relasjoner er å være oppmerksom det samme som å vise hensyn, og det er en ganske viktig faktor for å ha en god relasjon. For da gir man sin tid til andre, og man kan se hva slags humør andre er i. Ofte så kan folk være i dårlig humør på morgenen fordi man enten er trøtt og trenger tid for å våkne, eller fordi man har mye å tenke på. Og det kan påvirke hvordan man oppfører seg, altså adferden. Det er da viktig i kommunikasjonen å legge merke til slike ting for å kunne greie å forholde seg til den personen. Et fint smil kan være veldig avgjørende for enkelte. Fordi det skaper vennlighet. Så aldri undervurder et smil. Smilet ditt kan gjøre andre glad, eller påvirke til bedre humør.

 

Vær oppmerksom på alle rundt deg, fordi alle har noe å fortelle. Ca. 80% av kommunikasjonen er kroppsspråket. Så folk forteller hele tiden gjennom kroppsspråket hvordan de har det. Er man oppmerksom på hvordan folk oppfører seg og spør dem om rundt hvordan de har det, vil de føle seg hørt. Og det hjelper veldig mye på kommunikasjonen. Fordi alt som foregår rundt oss er kommunikasjon, på forskjellige måter. Hvordan ville du bli møtt? Kunne du tenke deg at folk hørte på det du hadde å si, uten å at du ble avvist? Det gjør det lettere å få en bedre kommunikasjon som igjen styrker relasjonen(e). Å se inn i øynene når en prater og følge med, er en viktig faktor for å ha en god samtale. Og med gode samtaler deles historiene til folk. Og folk deler det de har hver dag. Det skaper historie. Historie handler om historier om hvordan folk er og hva de gjør. Så det er et ganske viktig utgangspunkt. Så vær oppmerksom på hva folk sier, både gjennom kroppsspråk og ord. Ta vare på hverandre.

Amdjed Taleb

IMG_0381.JPG

Møteplass.

Ofte så kan det være vanskelig å holde på relasjoner med folk. Når man ikke har snakket med hverandre på en stund så mister man båndet eller kontakten. Det ender med at man får ustabile forhold til folk rundt. Men man har forskjellige type forhold. Noen nære venner og andre bare bekjente. Men de forholdene forandrer seg stadig vekk. Fordi man enten forventer seg så mye og blir skuffet fordi man ikke møter de forventningene eller fordi man forandrer seg fordi det er dårlig psykisk helse. Folk er veldig forskjellige, noen er avhengig av dagsformen og andre har perioder der de forandrer formen og noen takler ting på sin måte.

Det føles som om det forventes mye av deg, i det sosiale livet. Og det gjør det vanskelige å innfri. Fordi man skal hele tiden vise at man er sosial, har venner og drar på turer. Hvis man ikke er en del av det vanlige sosiale livet så er man en outsider. Det er en struktur som rangerer folk og gjør folk usikre på hva de skal gjøre. Og det fører til at de blir vanskelig å ha arenaer for å møte andre. Det blir vanskelig å møte folk. Man kan fort bli isolert og ensom. Det å ha et sted å dra for å møte andre blir veldig viktig. Det er et sterkt behov. For å dele og kunne finne tilhørighet. Det å ha et sted der man kan bli sett eller at noen lytter til dine historier og det du sier. Det øker og gir en god selvfølelse. Og det kan gjøre at du øker mestringen. Men hvor skal man egentlig finne et slik sted? Ofte så koster ting og det gjøre det at det blir en høyere terskel for å finne på ting. Det man kunne tenke seg å gjøre er å kunne ha mindre forventninger til en for å at man kan føle seg komfortabel med å være et sted, altså bare være seg selv uten å bli dømt.

Jeg føler meg veldig levende når folk hører på historiene mine uten å dømme meg, eller at de ikke slutter å prate med meg. At jeg blir hørt uansett hva jeg har å si. For det gjør at jeg føler at jeg er viktig og har noe å fortelle. Da får jeg også utløp og får satt ord på de tingene som jeg har inni meg. Fordi vi er mennesker med historier. Noen ganger har jeg veldig mye inni meg som jeg har behov for å uttrykke. Og da blir det en overbelastning hvis jeg ikke for kanalisert dem. Så det er en veldig viktig element i hverdagen å kunne dele historier. Jeg har behov for å prate nesten hver dag, og blir fylt opp hvis jeg ikke får pratet. Nå har jeg en møtepunkt i hverdagen, fordi jeg har Fontenehuset Øst som jeg går til og får delt historiene mine. Det gjør at jeg får utløp for mine impulser og historier. Jeg håper at det blir flere slike tilbud eller at fontenen huset kan bli større for å romme flere. For at flere kan få tilbud og får muligheten til å kunne dele sine historier.

 

Amdjed Taleb

IMG_0380.JPG

Ferier, sommer og psykisk helse

strand bilde.jpg

Når det er ferie og sommer så forventes det at man skal reise og ha mange planer. Det er en allmenn ting å gjøre. De aller fleste gleder seg til ferier og spesielt sommeren. Noen drar på hytta, noen reiser på interrail, noen reiser til Syden, noen er med på fester osv. Noen jobber i ferier for å kunne reise til sommeren. Det virker som om det er enkelt å gjøre. Det skal være en del av livet.

Men det er ikke enkelt for alle. Det er ikke enkelt å få seg en jobb, samle penger, knytte relasjoner med folk og være sosial hele tiden, eller holde på vennskap. Og når man faller ut så føler at man blir skviset ut. Folk blir alene hvis man er ikke holder seg til gjengen. Folk glemmer fort å invitere og inkludere andre. Når man har det vanskelig, eller har hatt det vanskelig veldig lenge, så er det ikke lett å være sosial. Da kvier man seg til å være med andre. Man føler seg fremmed, og ikke en del av samfunnet. Det fører til man blir veldig ensom. Og det kan være mange grunner til at man har eller har hatt det vanskelig. Og det blir vanskelig å jobbe hvis man har er i behandling eller fokuserer på å bli frisk. For det er en jobb i seg selv. Da har man ikke mulighet til å tjene noen penger og man blir avhengig av NAV. Det blir det alltid avslag på invitasjoner til reise eller turer, fordi man er dårlig eller ustabil i formen. Det fører til skam og isolasjon. Ofte er det sånn at folk ikke vet hva de skal gjøre eller si til deg, så det kan virke som om de trekker seg unna deg. Det skaper en dårlig følelse av at du ikke er velkommen.

Ofte så gruer jeg meg til ferier og sommer. Fordi jeg er vant til å være hjemme og ikke finne på ting med folk. Jeg gruer meg ofte til ferier og sommer fordi da reiser alle vekk og jeg blir alene. Jeg blir alene med tankene mine og psyken min. Og det er en kombinasjon av dårlig råd og dårlig psyke. Man blir vant til å være alene og fortrekker det istedenfor fordi det er en kjent ting, noe man er vant til å oppleve og man er vant til ensomheten, når alle andre reiser sammen og finner på ting sammen.

En viktig ting som vil gjøre ting lettere og bygge vennskap, er at folk bryr seg om de rundt. At man ser etter signaler og tegn på at folk ikke har det bra og viser at man bryr seg. Selv om den som har det vanskelig viser likegyldighet så må man ikke gi seg. Man må ikke i opp, for da føler den som har det vanskelig at h*n er håpløs. Fortsett å inviter, spør om hvordan det går, lytt til det personen føler og hør på historiene. Selv om det kan være vanskelig. Men hva gjør ikke man for en venn? Om man bare ringer litt oftere og «sjekker inn» så betyr det veldig mye. Ta med vennen på tur eller besøk h*n. Del på det du har og skap en god kultur på hvordan man behandler venner. Det vil gjøre at vil føle seg velkommen selv man ikke er i god form. Inviter, lytt og del.

 

 

Amdjed Taleb

Mitt møte med Fontenehuset Oslo øst

En stund så har jeg vært veldig ensom etter at jeg flyttet til Oslo. Jeg fikk ikke kontakt med bekjente av meg som jeg ville, det ble vanskelig å avtale møter med folk i denne storbyen siden jeg er vant til små tettsteder. Det ble veldig frustrerende og jeg følte meg litt desperat for å snakke med folk. En gammel venn av meg som jeg har kjent lenge fra det tettstedet jeg flyttet fra, anbefalte meg Fontenehuset øst i byen. Der kunne jeg bli kjent med folk og gjøre noen oppgaver. Jeg hadde egentlig fordommer mot Fontenehuset fra før. Jeg tenkte at det var et vanlig dagsenter der man bare sitter, eller jeg vet ikke helt hva jeg tenkte. Jeg hadde bare en dårlig følelse av å gå på Fontenehuset.

Så når jeg kom i kontakt med behandlingsapparatet i Oslo så sa at jeg ville til Fontenehuset. Men det var ikke noe problem og det gikk så fort, før jeg rakk å reagere. Jeg fikk en omvisning av et utrolig hyggelig medlem som hadde vært på Fontenehuset lenge. Han viste meg og to av følget mitt rundt og var så åpen og livlig når han fortalte om «huset». Jeg fikk et skikkelig godt førsteinntrykk av miljøet på Fontenehuset. Det var ikke noe veldig formelt og jeg følte at man kunne slappe av, og det var høyt under taket. Folk hadde sine ting å gjøre og alle var en del av noen. Det var det jeg fikk inntrykk av. Mange hilste og smilte til meg. Jeg følte at det var lett å være her.

Når omvisningen var over så kunne jeg få tilbud om å bli mulig medlem som en «prøve» periode før jeg blir full medlem. Så jeg kan få en betenkningstid til å bestemme meg. Jeg fikk en avtale bare to dager etter for å komme og være med på arbeidsmøte og sette i gang med å gjøre oppgaver. Jeg kom på fredag og det var så hyggelig å komme, folk ønsket meg velkommen og jeg fikk startet med å male vegger i en liten krok som de skulle gjøre om til kose krok. Jeg fikk ansvar og ble en del av fellesskapet. Jeg følte meg velkommen og fikk kontakt med folk. Jeg følte at det var ikke så viktig hva jeg har gjort, eller hvilken vanskeligheter jeg hadde. Bare at jeg kom og var en del av fellesskapet. Her kan jeg gjøre hvilken som helst oppgaver jeg vil og i det tempo jeg vil. Det føltes så deilig kunne komme til et sted uten at jeg skulle føle meg forhørt og må prestere noe jeg ikke greier og uten så mye forventinger. Jeg fikk eierskap med en gang til fellesskapet. Jeg følte meg en del av noe og noen, og ble akseptert med en gang. Det var trygghet og medmenneskelighet. Jeg følte jeg kom meg ut av isolasjonen jeg var i. Det ble lettere og jeg gleder meg til å komme hit hver dag i sommer.     

 

Amdjed Taleb

IMG_0315.JPG

Åres første sommertur

Sommerens første tur.jpg

Den 19 juli gikk turen til Oskars hall, det minste og det nyeste av de tre slottene i Oslo. Det eldste er Akershus slott som ble bygget av kong Håkon den V Magnusson, og sto ferdig i 1299 Dette ble brukt som kongebolig frem til kong Håkon den VI Magnusson og Dronning Margrete den I frem til 1380. Margrete den I hadde arvet Danmark etter sin far kong Valdemar «Atterdag» hun flyttet til Gurre slott ved Helsingør i 1375. Etter sønnen Kong Olav IV Håkonssons død i 1388 ble hun dronning i Danmark Norge, Sverge, Island, Grønland og Færøyene. Dette var begynnelsen på 426 års Danskestyre. I 1814 ble Norge gitt som krigsbytte til Svenskene Svenske kongen Kal Johan bygde da et skogs slott på lande utenfor Christiania med en lang aveny fra datidens havn. Sommertur til slottet blir opplyst på hjemmesiden vår, føll med.  Sommerslottet til kong Oskar den første og dronning Josefine, sto ferdig i 1852 og har en nydelig beliggenhet øverst på Frogner neset. Slottet ble bare brukt til kongelige mottagelser og middager i sommerhalvåret, da det ikke er isolert. Det sies under tvil at kong Oskar den andre skal ha overnattet der en august natt i 1890. Slottet ligger nydelig til i en nydelig park på Bygdø godt synlig for hele Oslos befolkning der den lyser hvitkalket opp i den grønne. Slottet er dekorert med mange av de mest nasjonalromantiske malerier som vi har i Norge. Slottet er åpent for omvisning i sommerhalvåret og jeg anbefaler og ta dere tid til en omvising på slottet og ikke minst en tur i parken. Dette er det nærmeste vi vanlige dødelige kommer en kongelig eventyr i Norge.

 

Skrevet av Bjørn.

Hvasser 2018

Hvasser 2018

P1040354.JPG


En feriesugen gjeng dro fra Tøyen til hyttelivet på Hvasser; det er blitt en tradisjon på fjerde året. Det er mange som mener at det er sommerens paradis. Vi leide 13 hytter rundt et hyttetun og bodde 2 personer på hver hytte. Det er fine turmuligheter til noen nydelig strender. Og når været er som i år, med nydelig badevann og brennende sol, hjelper det ikke bare å kjøpe solkrem, men man måtte smøre seg også. Undertegnede fikk føle dette da han til slutt ble rødhudet, men det gjorde ikke noe så lenge stemningen var på topp. I år leide vi sykler. De som ville bruke det syklet helt til «verdens ende». Vi som ikke ville bli med gikk heller på stranda, der vi badet og ble brunere, eller rødere. Etterpå gikk turen videre til klatreveggen for de som hadde lyst til det. Etter middag var det tid for kubb, ringspill, forskjellige kortspill og «ryktet går». Det ble ikke noe makrell i år, så vi måtte ta til takke med å grille torsk og laks, men det var godt lell! Etter tre dager måtte vi sette kursen mot Oslo igjen, men det var også greit. Da kom nemlig regnet. Alt nå gleder jeg og flere av oss til neste års hvassertur.

 

Tekst: Bjørn

"Love, Simon"

Love Simon poster.png

I de siste årene har mange av de store filmene på kino vært etterfølgere i forskjellige «franchises». Produksjonsselskapene i USA kaster mye penger og håp mot at film nr. 5 i en etablert filmserie skal skape nye kommersielle rekorder, og ofte har de gjort det. Den sirkelen fortsetter og fortsetter år etter år. De nye filmene er jo underholdene, og det er selvfølgelig viktig for en film, men det er ikke like ofte at de skaper store samfunnsdebatter utenfor fangruppene. Det trenger de nødvendigvis ikke heller, men film (og TV serier) er et unikt medium, der skaperne har mulighet til å lage historier som ikke ellers blir fortalt i samfunnet, og hvor de også kan lage drama på en så emosjonelt engasjerende måte at hele samfunnet snakker om det som skjedde.

I 2018 har «Love, Simon» hatt premiere. Den amerikanske filmen, som ikke er en del av en «franchise» (ikke enda, i hvert fall), forteller om en helt normal gutt (Simon) som har en helt normal hverdag, med ett unntak: han er homofil, og ingen vet det. Elever på skolen han går til har startet en blogg der folk kan legge ut anonym informasjon, og en dag legges det plutselig ut et innlegg av en annen gutt, som skriver at hans hverdag er utfordrende på grunn av sin legning. Jeg gir en norsk oversettelse av det viktige budskapet i innlegget: «Noen ganger føles det som at livet mitt er et pariserhjul. Et øyeblikk er alt bra og jeg er på topp, det neste er alt elendig og jeg er på bunn. Om og om igjen. Fordi mye av livet mitt er flott, men ingen vet at jeg er homofil». Den setningen kjenner Simon seg igjen i, og han sender kjapt en melding til den anonyme epost-adressen som står som utgiver av innlegget. Han får svar en annen dag, og gjennom hele filmen ser man meldingene som blir sendt mellom dem. Simon prøver hele tiden å finne ut av hvem på skolen det egentlig er han skriver til.

Filmen har en slags to-delt historie derfra. Den ene viser at en medelev (Martin) på skolen ser epostene Simon har sendt og truer med å fortelle skolen om innholdet hvis ikke Simon gjør som Martin vil. Den andre viser Simon gradvis åpne seg mer om sin legning til hans venner og familie. Simon får positive øyeblikk innimellom i filmen, som en scene hvor en jente viser full aksept og støtte etter at han kommer ut av skapet til henne, men dramatikken blir betydelig sterkere etter hvert som de to forskjellige historiene går mer og mer imot hverandre. Det kommer til et bristepunkt når Martin faktisk offentliggjør seksualiteten til Simon til hele skolen. Det blir scener fulle av fortvilelse og gråt, men, uten å avsløre spesifikt hva som skjer, så blir det en positiv avslutning på filmen.

Skuespilleren som har rollen som Simon sa i et intervju med TV-verten Ellen DeGeneres at filmer som «Love, Simon» gir en unik mulighet til å skape samtaler. Og det er akkurat det jeg sa på starten av dette innlegget også. Vi har sett det før med vår egen norske serie «Skam», som tok hele verden med storm i slutten av 2016 med romantikken mellom Isak og Even. Men «Skam» handlet ikke bare om homofil kjærlighet; den hadde flere sesonger som tok opp mange andre utfordringer i tillegg. Både «Skam» og «Love, Simon» viser sider av samfunnet som man ikke ofte ser på TV-skjermer, men som er utrolig viktig at folk faktisk får sett. «Love, Simon» er den første filmen om homofil tenåringskjærlighet produsert av et stort produksjonsselskap i USA, og det er en stor milepæl! Heldigvis står den ikke alene om å takle det temaet heller. Prisvinnende komedie «Modern Family» har fullført sin 9. sesong på TV i USA, og har vist forholdet mellom mennene Mitchell og Cameron. Dette er store fremskritt, der man får normalisert homofile forhold. Og kanskje, forhåpentligvis, vil man kunne se flere homofile par på store TV-serier og filmer om bare noen få års tid uten at det i det hele tatt skaper noen overskrifter om hvor unikt det er. Det er i hvert fall noe jeg håper på, og slik som industrien går nå, virker det som at det er oppnåelig.

Skrevet av anonymt medlem

Fagdagen på Fontenehuset Oslo Øst

Mandag 28 mai inviterte Fontenehuset Oslo Øst i samarbeid med Fontenehus Norge til fagdag i lokalene til Fontenehuset Oslo Øst på Tøyen. Det skulles holdes seks forskjellige foredrag med tilhørende gruppearbeid. Heldigvis fikk vi hjelp av Fontenehuset Rygge, Fontenehuset Hønefoss og det andre Fontenehuset i Oslo til og holde foredragene. Men der var mye forberedelse, mange  e-poster som skulle sendes og mange spørsmål måte besvares, det måte også til en del ommøblering til. Faglig sett var fagdagene en stor suksess, men de forskjellige workshopene kunne godt være lengen Men dagen ble en stor suksess ikke minst for vårt eminente kjøkken, til og med værgudene var på vår side. Først kl seks begynte det å regne, da var fagdagen over, men noen av oss gikk å tok en brus og en fortjent pust i bakken. Det er ikke alle som kan holde en fagdag to måltider for 133 kollegaer. Fagmessig var det også en suksess. Så en stor takk til alle dere som var med gjøre den dagen til en stor dag for meg og mine nærmeste kollegaer som jobbet med dette.

 

Skrevet av Bjørn.

God dose pop – sunget på norsk

For disse ører

Hva vil kategorisere som god pop? Smak og behag, det føles godt og det behager sjel. Men er det bare på grunn av behaget som gjør at musikken blir hørt. Blir gitt den oppmerksomheten som gjør den bedre enn gjennomsnittet, som gjør at den blir gitt den dose oppmerksomhet som den føler er fortjent. Behag er elementet i musikk som gjør at man lener seg tilbake, men det er ikke nok i sin helhet, som skal være til for å befeste seg med sine kroker (hooks) i hjernebarken.

God pop bør også pirre, litt som en klype cayennepepper pirrer på tungen, så er det elementer i god pop som spiller tandem med det elementet som skaper behag. I Norge er det god tradisjon for den gode pop, som skiller seg fra den verdslige pop. Verdslige pop er den gemene pop som kommer og går, som blir en del av sendeflaten på radio, og som surrer og går og som er jevnt over grei.

Så er det pop som POP, som gir fra seg noe sonisk og selvsikkert og som av og til også kan betegnes som musikalske trender der enkeltnavn ikke står alene for kvaliteten men at det er en jevnt over god generasjon med pop som utarter seg.

Pop på norsk har hatt sine helter. Og som har vert gode leverandører for den gode POP. Her blir det vanskelig å overse Jahn Teigen som gjennom fire tiår har gitt Norge fantastiske melodier, kroker som fester seg til hjernebarken, og noe som pirrer. Det som kjennetegner Jahn og kanskje den gode norske poppen er, Jahn sin smak var aldri fremmed for progråkk, eller kunstpop. Dette gir Jahns pop en pirrende og uforutsigbar kant som påvirker melodikurvene i sangstrukturen. Blir litt mer vågalt.  Etter Jahn lover jeg å nevne dr Trond-Viggo Torgersen som den gode leverandør av pop som har dette lille ekstra. Spesielt sangen «Tenke Sjæl» er av god norsk pop magi.

Humor, satire og barneplate har lenge vert gode samarbeidende elementer i norsk pop-utvikling og særpreg. I de nevnte over Jahn og Trond Viggo sin del har vunnet mye på at budskapet og snerten i sangene både er rettet mot barn, barnet i deg og til også en aldrende befolkning. Her er det neste umulig og ikke hylle Knutsen og Ludvigsen, som er selve fotnoten på inspirerende god norsk pop, som også har appellen som musikk rettet mot barn, men som ikke er laget til noen spesifikk aldersgruppe men til snittet av befolkningen.

1 anbefalt sang fra nevnte artister, "Tenke Sjæl" av Trong-Viggo, "Optimist" av Jahn Teigen og "Savnevise" av Kuntsen og Ludvigsen.

No. 4

 Arch recrods

Arch recrods

Som en god, ny og friskt pustende og høyst relevant er No 4, en umiddelbar referanse som den moderne arvtager for den gode norske pop. Magi er sjelden ett ord som kan beskrive noe virkelig. Musikken til No. 4 er for all del reell, virkelig og troverdig. Solid håndverk av særs gode sanger. Det funker så fint at også noe uvirkelig fremkalles, en myk oase av noe som gjør at tankene trekkes mot fantasien, og skyelandet. Solfriskt, helt fabelaktig vokal som er så deilig at det lett kan kalles den kuleste stemme i landet.

anbefaler albumene: Henda i Været og Hva Nå.

Gode artister og sjekke ut er: Kaja Gunnufsen, Razika, og Sondre Justad.

 Av Christoffer Rekstad

Mil etter Mil

Holmenkollstafetten er "vårens vakreste eventyr", men jeg vet ikke! Dette er 8. gangen vi er med og vi har alltid kommet til mål. I år lå vi an til å forbedre fjorårets rekord med 15 min, før den løperen vi hadde på 12. etappe gikk på trynet bokstavelig talt. Han brakk nesa, begge skuldrene og et ribbein. Så årets stafett endte med blålys til legevakta, og det er den første gangen vi har brutt Holmenkollstafetten. Den uheldige løperen må operere begge skuldrene, men nesa og ribbeinet må lege seg selv. Det er ikke "bare bare" å ikke kunne bruke armene. Men med litt hjelp og litt ironi går det med et nødskrik! Vi får håpe på mer hell til neste år!

 

Tekst: Bjørn

Skriveverksted

 

Skriveverksted: møteplass, sted for å finne sin kreativitet, nye tanker og utvikling av evnen til å uttrykke seg. Tilbudet er lavterskel og sosialt.

 

Forskning har vist at 20-minutters skriving gir en positiv effekt for hjernen, sjelen og humøret.

Robert C. og Arne E. er lærere og forfattere, og har det siste året drevet et skrivekurs på Fontenehuset i Oslo. Og nå har vi begynt å holde kurs på Dagsenteret 31B, Oppsal Frivillighetssentral, Cafe X og K1 Bygning her på Tøyen.

Robert C er et medlem av Fontenehuset Øst, og Arne er et medlem av Fontenehuset i Oslo.

Verkstedets deltagnerne sitter sammen i en time, og vi finner skrivetemaer gjennom diskusjon eller lesing av tekst.

Etter det starter vi med en 20-minutters skriveoppgave. Deltagerne kan dele deres tekster om de vil, og alle tilbakemeldinger blir gitt på en konstruktiv måte.

Det blir ofte sagt fra deltagerne at opplegget førte til mer felleskap og nye venner, og har gjort dem lettere til sinns.

De som har tatt våre kurs sier at de har utviklet seg språklig, og fått mer tro på egne evner både personlig og profesjonelt.

De også sier at Verkstedet gir dem et ‘kickstart’ – at det har redusert hindringene til deres kreativitet. Mange har større ambisjoner nå når det gjelder kreativ skriving.

Vi har søkt penger for prosjektet gjennom ExtraStiftelsen og håper at vi får støtte. Vi syns at det er gøy å drive med på Verkstedet og vi ser mange muligheter for vekst.

 Tekst av Rob og Arne

          

 

Tur til Gjøvik

Tirsdag 13. mars tok Thea og jeg toget til Gjøvik. Vi skulle besøke Fontenehuset Gjøvik og hjelpe dem med oppsett og bruk av klubbloggen. Etter en flott togtur gjennom et vakkert vinterlandskap kom vi fram til Gjøvik hvor vi ble hentet med bil på stasjonen. Fontenehuset Gjøvik ligger i et gammelt hotell og har et lyst og fint lokale med en flott resepsjon og vakker utsikt over Mjøsa. Vi koste oss med kaffe og introduksjon før vi fikk en deilig lunsj med Pizza og salat. Det var fullt av liv den dagen vi var der, det var flere besøkende utenom oss, vi kom visst på den travleste dagen hittil. Fontenehuset Gjøvik åpnet i februar og har allerede 17 medlemmer med ca. 10 stykker innom hver dag.

 Utsikt til Mjøsa   

Utsikt til Mjøsa

 

Etter lunsj satte vi oss ned med klubbloggen og snakket om hvilke rutiner vi har og svarte på spørsmålene som ble stilt. Fontenehuset Gjøvik er allerede godt i gang med bruken av klubbloggen og det var ikke mye vi kunne tilføye, men det er jo alltid greit med litt bekreftelse på at det som gjøres er riktig.

Toget hjem gikk fra Gjøvik kl. 15.30 og vi hadde en god tur hjem selv om toget ikke var like flunkende nytt og fint. Alt i alt var det en veldig hyggelig tur hvor vi møtte mange gode og flinke mennesker. Det er veldig spennende å besøke et nystartet hus, det minnet om hvordan det var her på huset i starten. Det gjorde godt å komme seg ut av gryta og få litt frisk luft. Jeg kommer tilbake hit til huset med ny energi!

 

Skrevet av: Øystein

 Thea og Øystein med hyggelige folk fra Gjøvik   

Thea og Øystein med hyggelige folk fra Gjøvik

 

Hair

 Foto: lånt fra http://oslonye.no/hair/

Foto: lånt fra http://oslonye.no/hair/

Så var det tid for årets første kulturelle innslag. 8. februar kl.16:00, etter jobben, dro 13 av oss ut på Yaya's der vi spiste et godt måltid. Vi opplevde "monson storm" innendørs, men da vi kom ut var det 10cm nysnø. Vi gikk i snødrevet derfra til Oslo Nye Teater der vi møtte 6 nye teatermennesker. Hair er en musikal fra slutten av 60-tallet der et fredelskende hippiemiljø møter Vietnamkrigens grusomhet. Fin musikk, litt dårlig oversetting, men ellers bra skuespill og teknisk utførsel. Det var en koselig torsdagskveld, det var vi alle 19 enig om. Når teateret var over og vi skulle hjem hadde snøværet gått over i regn og sludd. Heldigvis gjorde ikke det kvelden til en skandale.  

Tekst: Bjørn    

Dark (Netflix Original) review

Recommendation

Dark (2017 - )

Dark is a series developed by Netflix, of German language – its spark real genuine joy for those who love cryptic mystery noir. From the start, we are directly sett into why it is called dark, very little lights are used in this series. Some of the series is in forests, caves and darkened houses, which makes sure the visibility kept short. Sometimes it is quite difficult to spot anything, especially on a mobile phone screen. We become to know some core families and affiliates, to whom we are supposed to care for or keep notes on their whereabouts. You never know quite whom to route for or whom is redeemable, cause they all do actions or ignore stuff which makes one question their morality or ability to see causes of action. Concepts which surronds Dark are “time” and “space”, “duality”, “mortality” “Oedipus complex”, and Fredric Nietzsche, also questions surrounding enviroment and the rice of nuclear power as source of energy is themes in the series. The quality of Dark lies in the acting and pacing alone makes it a good series to watch. It do not rush nor drags any points. The series manage to hold on to its concept and both be entertaining, exploring and philosophical. Feeling of being constantly unsure on where the show goes next becomes a driving force for the series. It manages to complete a full 10 episodes season with enough tension and cliff hang to continue on next. Fans of Stranger Things will find this to be less funny yet still as mysterious and thrilling. Lots of things to think about and to theorise for those whom like a little mystery and quirky stories to wrestle with.  

text Christoffer Rekstad

daaark.jpg

https://www.tjtoday.org/23292/entertainment/dark-netflixs-latest-thrilling-and-somber-stranger-things/

Fontenehuset Bærum

 Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Den 12. februar dro velikeholdgruppa fra Fontenehuset Oslo Øst til unnsetning til Bærum for å bistå i kampen mot ekko i kantina. Vi hadde fra før montert opp 6 lydplater i taket og i dag skulle vi montere opp 4 nye. Mediagjengen hadde også hevet seg på turen til Bærum. Fontenehuset Bærum har laget sin første husavis «Fontena», og i den forbindelse ville vi personlig gratulere med en glimrende første utgivelse. Vi hadde også med to ergoterapistudenter. Det å se et nytt Fontenehus kan være interessant og lærerikt fra deres synspunkt. Fontenehuset Oslo Øst er fadderhus til Fontenehuset Bærum så det er ekstra gøy å se at det fint med dem. Vi heier på dere!

Tekst: Bjørn

 

Ung på Huset

«Ung på Huset», hva er det egentlig?

«Ung på Huset» er et tilbud vi har her på Fontenehuset Oslo Øst som opprinnelig startet som et prosjekt for å få flere unge ut av isolasjon. Prosjektet startet tidlig 2015, og har vært en stor suksess helt siden. Prosjektet ble startet opp av et medlem og en medarbeider som gjerne ville se flere unge på Huset. De hadde en idé og en god idé viste det seg å være. De presentere ideen for Extrastiftelsen, og det viste seg at de likte ideen godt. Vi fikk derfor midler for 2 år til prosjektet.

Vi håpet å få 5-6 unge medlemmer innen det første året, hvor vi endte opp med dobbelt så mange. I dag er vi over 100 medlemmer, og tallet forsetter å stige. «Ung på Huset» har vært et fint tilbud for mange, men det er også unge medlemmer som ikke har ønsket å ta del i tilbudet. Tilbudet er åpnet for alle i målgruppen, og de kan komme og gå som de ønsker.

Mange av de unge medlemmene kommer på huset uten en klar idé om hva de ønsker å gjøre. Derimot, etter å ha vært her en stund, blir de mer bevisste på hva de vil og hva de kan få til. Vi ser at med tiden er det mange av de unge medlemmene som vurderer å ta opp studier eller jobb. For noen er Overgangsarbeid en fin start for å komme seg ut i arbeidslivet igjen.

Hver torsdag har vi ”Ung på Huset”- møter, som gir alle de unge en fin mulighet til å samles. På møtene snakker vi om alt fra prosjekter til hva vi skal gjøre på de sosiale kveldene.

Sosiale kvelder, hva er det, spør du kanskje? En torsdag i måneden møtes de unge etter arbeidstid for å finne på noe hyggelig sammen. På disse kveldene gjør vi mye forskjellig, avhengig av hva medlemmene ønsker. Noen ganger er vi på Huset og lager mat og spiller spill, mens andre kvelder er vi kanskje på bowling eller på kino. Disse kveldene gjør at de unge kan komme sammen og bli bedre kjent. For enkelte av oss er disse kveldene ukens høydepunkt, for noen til og med månedens!

«Ung på Huset»-tilbudet har pågått i snart 3 år, og vi føler oss heldig som får være en del av det. Vi kan bare snakke for oss selv når vi sier at livene våre har forbedret seg etter å ha kommet på Fontenehuset. Vi ønsker alle unge voksne velkommen til å bli en del av tilbudet.

Tekst: Aylin og Fredrik