Aldri si aldri

Foto: Aylin

Foto: Aylin

Aldri si aldri er etter min mening et veldig undervurdert utrykk. Hvor mange ganger har vi ikke alle sagt at vi aldri kommer til å få til noe, men likevel har vi greid det? Jeg vet ikke med deg, men jeg mener at vi bruker ordet aldri alt for ofte. Hvorfor er det sånn at vi tror vi ikke får til ting? Hvorfor har vi ikke mer tro på oss selv? Er det usikkerhet, eller er det bare en vanesak? Det er først nå, etter mange år at jeg skjønner det er mulig! Jeg var bare så vant til å tenke at jeg ikke kom til å få det til, og nettopp derfor turte jeg aldri å prøve. Jeg skal fortelle deg en ting. Når du bestemmer deg for at du er klar, så er det ingen tvil om at du ikke får det til. Det var i hvert fall det som skjedde med meg. Før sommeren ble jeg spurt om jeg ville synge en sang på verdensdagen for psykisk helse arrangementet vårt. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare. Delen av meg som kjente på frykt og angst ville si nei. Mens den andre delen av meg, delen som kjente på glede og spenning ville si ja. Etter å ha snakket med min mor om det ble jeg nesten nødt til å si ja, fordi hun minnet meg på hvor stor mulighet dette var for meg. Tanken på å synge foran masse folk skremte meg mer enn du kan tenke deg, men igjen så er det jo faktisk drømmen min. Så hvorfor er jeg så redd for noe jeg elsker å gjøre spør du kanskje. Jeg har aldri hatt et godt svar på det spørsmålet, og det har jeg fortsatt ikke. «Frykt finnes bare inni hodene våres» var det en eller annen som sa, men det er lettere sagt enn gjort! Om og om igjen prøvde jeg å si til meg selv at frykten kun finnes inni hodet mitt, men det var bare tomme ord. Det tok meg lang tid før disse ordene faktisk begynte å gi mening. Det var først da jeg begynte å øve på sangen jeg skulle synge at jeg innså hvor nervøs jeg var. Jeg begynte faktisk å angre på at jeg hadde sagt ja, men jeg visste at det var for sent å trekke seg. Så i stede for å angre på noe som egentlig var bra, gjorde jeg mitt beste på øvingene. Innerst inne visste jeg at dette var det riktige og gjøre, og at det kom til å gå bra. En del av meg var livredd, men på samme tid var jeg glad. Glad for at jeg turte å takke ja. Glad for at jeg endelig klarte å la gleden overvinne frykten jeg hadde inni meg. Jeg var glad for at det var noen som ville at jeg skulle synge. Jeg var glad for at jeg kunne bidra med noe. Den følelsen kommer til å sitte med meg i lang tid. Jeg klarte endelig å passere den streken jeg har stått og gjemt meg bak i alt for lang tid. Endelig gjorde jeg noe jeg har hatt lyst til, uten å tenke på hva andres reaksjoner kom til å bli. Endelig eksisterte frykten kun inni hodet mitt. Det jeg syns var mest fantastisk med hele opplevelsen var å få æren å dele min glede for musikk med andre. Det å vite at alle på Fontenehuset Oslo Øst støttet meg i det jeg var i ferd med å møtes ansikt til ansikt med min største frykt. Å få øve med Staale og lære utrolig mye på så kort tid. Jeg var heldig, fordi jeg trengte ikke å gjøre dette alene. Jeg hadde Staale og Christoffer på hver side av meg. Det hadde troen på meg. De hjalp meg å ha tro på meg selv. Til slutt vil jeg si takk. Takk til Staale som øvde med meg, og ga meg råd. Takk til Maria som spurte meg om jeg ville synge. Takk til min fantastiske mamma som alltid hadde troen på meg når jeg ikke hadde det selv. Takk til fontenehuset Oslo Øst, som støtter meg og heiet på meg. I årevis har jeg tenkt at jeg aldri skulle klare å overvinne frykten min. Jeg kan nå si med sikkerhet at man skal aldri si aldri.

Tekst: Aylin

Verdensdagen for psykisk helse: å gå ut av komfortsonen

Tale "Helsesista" og Vincent "Livet uten etiketter"

Tale "Helsesista" og Vincent "Livet uten etiketter"

På Fontenehuset Oslo Øst er vi vant til at ting er i behaglig tempo og at det ikke blir stilt for høye krav til utførelse, siden jobben som utføres på Fontenehus er frivillig. Det er den også på Verdensdagen for psykisk helse, men likevel så krever det en litt større andel av offervilje og målrettet produksjonsarbeid. Eventet som Fontenehuset Oslo Øst arrangerte 10. oktober, er en meget god anledning for medlemmer og medarbeidere til å bli enda bedre kjent, føle litt på ansvarsfølelse og rette fokus mot det å prestere når det virkelig gjelder. Dette gjøres ved at man har gjort seg tidligere erfaringer med slike arrangementer og derfor begynner å få rutiner. Dette gjør at man vet hva man skal få unnagjort og hva man helst ønsker å unngå. Det som er morsomst er å se hvor flinke Fontenehuset Oslo Øst er til å mønstre og mobilisere arbeidsevne og fokus mot slike happenings. Eventet på tirsdag kunne ikke ha gått mer knirkefritt! Helt fra start til slutt var det som en fin bekk som sislet inn mot det store høydepunktet og som ble til fossen av arrangementet på Postkontoret, til arrangering av kakefest i kantinen på Fontenehuset til man gikk hjem til sin brønn.  Dog det til tider var hektisk og mye skulle klaffe, så var det meste gjort på forhånd. De beste arrangørene er flinke til å gjøre brorparten av arbeidet før selve dagen, og legger opp til at selve arrangement går som smurt. Arrangementet gikk som en velopplagt serv i en sandvolleyballmatch. Vincent og Tale ”Helsesista” er helt magiske mennesker og vi ble svært glade i dem, og er meget takknemlige for at de gjorde at arrangementet ble som det ble. Deres blide, imøtekommende og motiverende personligheter er noe som harmonerer svært bra med fontenehustenkning. Deres energi og spontane væremåte sammen med alle tilstedeværende ble en energigenerator som resulterte i en aldri så liten power-pack-kombo. Hele sulamitten med konferansier, som gjorde jobben på sparken (med god forberedelse(!)). Meget hyggelige musikalske innslag av både vokalprestasjon og kor. Kudos skal også den herlige kjøkkengjengen få da de laget mange slags kaker og herlig kylling tikki masala og chana masala. Så vi dro fra Mexico (i fjor) til India (i år) for å vise at vi kan lage mat uansett hvor den kommer fra. For det handler om å ha noe å glede seg til og vi har gledet oss veldig til at dette skulle skje, for det er også deilig å puste lettet ut. Å vite at man har gjort en superb jobb, og at det er ferdig. Gleder oss til neste år!                      

Tekst: Christoffer Rekstad

Skullerud voksenopplæring

Petter, Bjørn og Erik.jpg

Fredag 29.09 var informasjonsgruppa på farten igjen, denne gang til Skullerud voksenopplæring. Vi var også denne gangen tre kollegaer som hadde to foredrag, mellom disse var det lunsj, som forresten var nydelig! På hvert av foredragene som varte i 45 min var det ca 115 som hørte på oss. Vi svarte på spørsmål etterpå, og det gikk som vanlig helt greit - vi har jo Fontenehusmodellen under huden! Denne dagen fikk altså ca 230 personer høre om Fontenehuset Oslo Øst, kanskje for første gang. Fontenehuset passer ikke for alle, men jo flere som hører om oss, jo sikrere er jeg på å nå frem til potensielt nye medlemmer.

Tekst: Bjørn

Informasjonsoppdrag

Vår nye informasjonsgruppe fikk forespørsel om å holde et informasjonsmøte på Grorud DPS døgn på Skytta. Det var tre kollegaer som med entusiasme og pågangsmot i blikket bega seg i veg, men denne dagen skulle reisen by på problemer. T-banen var 10 minutter forsinket og den gikk bare til Grorud, der sto vi da på Grorud T-bane og bilen vår sto på Rommen T-bane. Klokken gikk, og vi var tilslutt nødt til å ta en taxi til bilen vår så vi kunne kjøre videre til Skytta. Der møtte vi femten pleiere og pasienter som hørte på oss. Foredraget gikk fint, vi er tross alt generalister og skal ha greie på litt om alt eller alt om ingenting. Fontenehus er noe vi alle tre brenner for så etter tre kvarter med et vellykket foredrag og fine spørsmål måtte vi dra videre tilbake til fontenehuset, men nå tok vi bussen tilbake. Det gir en god følelse å vite at i dag vet femten personer litt mer om Fontenehuset Oslo Øst enn de gjorde i går. Forhåpentligvis blir det noen nye medlemmer av dette. Vi vil gjerne holde informasjonsmøte hos DPSer, aktivitetshus og lignende så ta gjerne kontakt med oss for å avtale tid.      

Tekst: Bjørn

De rare angster

106753-9-1274556834373-n400.jpg

Dette er en beretning om de rare angster som sniker seg inn når jeg er oppspilt

1. Jeg er så oppspilt noen ganger at tankene maler frem visjoner om at jeg skal velte ned trappen. At jeg glemmer å tenke over at det er et trinn der. Det er en rar angst. Jeg har jo gått trapper siden 3 års alderen, men lige så kan iveren påvirke disse snikangstige innskytelse av komplett nonsens. Det er vell sikkert noe bra med at alarmklokkeberedskapen er på vakt hvis jeg plutselig faller, slik at jeg kan ta meg imot. Det kalles sunn refleks. Likeså kan det ikke beskrives som noe annet som en rar angst.

2. Når jeg er så ivrig får jeg også den bange og trengende tanken om at jeg kommer til å tråkke over. At iveren over å komme meg av gårde og føler meg høy på livet og yrer. Knekker jeg ankelen. En rar angst, en bemerkelsesverdig skrekk, om å ødelegge grunnlaget for å trene så ofte jeg ønsker, minske mobiliteten og å vente. Likevel er jeg trygg på at om jeg tenker meg om og er trygg på min motorikk så vil det ikke skje. En rar angst altså total i uttakt med sunn fornuft som jo er angstens triks.

3. Slå bakhodet i asfalten. Er den tredde minst forekommende, men mest skremmende av de rare angster. Den dukker om av en visshet om at det kan jo inntreffe, jeg har forhistorie om at jeg ikke er en katt, lander ikke på beina, men har en tendens til å lande på hodet. Er jo en sunn angst vil jeg alltid bedyre, men likevel; frykten for at jeg i hele tatt skal få noe i hodet, om det er en treningsmanual, en stang, et eller annet er en besynderlig og rar angst.

 

 

 

angst_2.jpg

 

Tekst: Christoffer Rekstad

Taco- og kortspillkveld

Foto: lånt fra google

Foto: lånt fra google

Torsdag 17.august hadde vi taco- og kortspillkveld. Petter, jeg og Christian tok oss av handlingen - vi kjøpte inn taco, snacks og drikke. Vi lagde mat i felleskap, hvor vi etterpå nøt den deilige retten vi hadde tilberedt. Det var skikkelig koselig! Etterpå vasket noen av oss opp, mens andre gjorde i stand ”Cards against humanity” – et populært og mye brukt kortspill. Vi spilte, spiste snacks og drakk brus. Vi var totalt syv personer og fikk spilt to runder. Christian vant med syv kort :D!

Tekst: Fredrik

1499243688793.jpg
Logo_LINK.jpg

Fontenehuset som en arena for selvhjelp

Fontenehuset ønsker ikke å støte fra oss viljen om å bidra med å skape større oppmerksomhet omkring hva selvhjelp er, og hva det innebærer i utførelsen av selvhjelp. For Fontenehuset er det viktig å være med som en representant for mangfoldet av tilbud for befolkningen som i en eller annen form møter på ting som gjør at en kommer i en sårbar situasjon. Det er ønskelig å delta i et forum der åpenheten rundt prinsipper som legges til grunn for tilbudet som omhandler temaet selvhjelp blir diskutert, blir utformet, og blir forståelig. Dette i tråd med Link Oslo og Nettverk for Selvhjelp Oslo (NSO) ønsker å formidle hva selvhjelp er, og hva selvhjelp ikke er.

Det er gjennom en lang fartstid i Fontenehusånd utviklet seg en selvhjelpsstruktur som er bundet i selve driften, medlemskapet og ideen til ett Fontenehus. Som en arena er klubbhuset en arena for motivasjon og mestring. På samme måte som at det er en plass som ikke aktivt driver med rehabilitering, er det en rehabiliterende plass pga at medlemmer deltar og deltagelsen oppleves som rehabiliterende. Det er på grunn av evnen og selvfølelsen at medlemmet opplever stadig økt aktivitet på huset. Der er på det planet at perspektivetselvhjelp finnes i ett Fontenehus. 

Hva er selvhjelp

Selvhjelp er ett begrep, som begrep betyr det å hjelpe seg selv. Sånn helt grunnleggende ligger det til grunn for at den beste kunnskapen til bedring finnes i deg selv. Din resurs og erfaringer som du har samlet er i rom med andre som har opplevd samme tema, være det spiseforstyrrelse, angst, rus, alkohol eller andre forhold som gjør at en benytter seg av helsekøer. Så vil selvhjelp og de som aktivt bedriver tilbud som innehar selvhjelpsmetodikk, eller er selvhjelpende i praksis fungere som selvhjelpende og selvtillitbyggende. Som helt sentralt handler om din kunnskap om deg selv, som hjelp for å skape motivasjon og selvtillit.

Fontenehuset som en resurs i en plangruppe som skal opparbeide en forum for en felles opplysningstjeneste omkring hva det tilsier utøve selvhjelp.

Som ett ønske å være bidragsytende i utformingen av en felles plattform for opplysning om selvhjelpspraksis og arenaer som har aktivt selvhjelp som en metode for å gi en erfaringsbasert form for rehabilitering. Kunnskapsbasert som bygger på et grunnlag av egen kunnskap omkring problemet som du som individ eier. Kunnskap som du eier, men som du ønsker samt føler du vil dele.Dette kan bli sett på som ett ledd skal bidra med å hjelpe dem selv.For å slik åpne opp for at en andre part, tredje part etc. finner ut at hen ikke er alene med sine problemer. Kunnskap om å finne styrke i mestring er noe Fontenehuset kan, det er også et ønske og tro at Fontenehusmodellen er en modell for mestring som inkluderer selvhjelp er noe som kan implementeres for andre arbeidsmiljø.

Det er sunne verdier i Fontenehusdriften og Fontenehusideen som vill være godt å ha i ett nettverk og planleggingen knyttet til selvhjelpstanken. Fontenehuset ser verdien av å ha kontakt og ett forum for en slik kontakt å finne sted. Det er ikke dumt å ha ett felles rom der løse og faste temaer knyttet til ett slikt elegant prosjekt som selvhjelp som innehar element av nettverksbygging, samt det å være med å påvirke en struktur, en kultur og en målsetting for en økt fokus om selvhjelp er bra. Så langt særegenhetene som ligger i Fontenehuset og det som huset arbeider med og hvordan Link Oslo og NSO – ikke samstemmer, er det bedre å være aktiv i utformingen av ett slikt prosjekt en og sitte på sidelinjen.

Tekst: Christoffer Rekstad

 

Fontenekoret

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Vi på Fontenehuset Oslo Øst er så heldig å ha et eget kor som synger på store tilstellinger på Fontenehuset. Undertegnede lurer hvorfor han er med i koret, han kan nemlig ikke synge. Men kråkeskrik er også fuglesang, og morsomt er det lell. Minstekravet for å bli med i koret, er at du ikke kan synge. Men resultatet blir merkelig nok veldig bra sierpublikumet vårt. Repertoaretvåre er Beach Boys, The Mamas and Papas, (men vi er bedre for vi har grandpapas med også) The Pogues og gode gamle The Beatles. Nå øver vi inn et par sanger til sommerfesten på fontenehuset 12 august.

Tekst: Bjørn

Hagefest på Kolbotn 1.august

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Så ble det august i år som i fjor. Det vil si hagefest hos Eline, som har blitt en fin tradisjon i Fontenehuset Oslo Østs sommerprogram. Noen tok bil, noen bussen og noen kom humpende på krykker. Vi grillet pølser og hadde det koselig som vanlig, vi haralltidnokå prate om når vi er sammen. Etter maten gikk noen av oss ned i kjelleren på spøkelsejakt. Så gikk vi ned i hagen der ungene hennes hadde et lekeapparat. Vi måtte selvfølgelig prøve sklia, men den var for trang så Eline satte seg fast! Bedre gikk det i huska. Det begynte å duskregne da vi skulle hjem, men det gjorde ikke noe da bussen kom med en gang. Været har hittil vært på vår side på sommerturene, så noen av oss må ha et godt øye til værgudene.

Tekst: Bjørn

Hospitering på Fontenehuset i Bærum

                       Hello...Bærum      

Velkommen til Fontenehuset Bærum
  HannaBarber-a®   

 

HannaBarber-a®   

         

Foto: Christoffer Rekstad

Foto: Christoffer Rekstad

Besøket hos Fontenehuset Bærum

Hvordan er det å være på besøk som en friagent på et annet Fontenehus? Jo, det kan man si er svært bra. Du kommer til miljøer som er fullt av mye bra, og Fontenehuset Bærum som er en av de nyeste husene i Norge, er en primamodell for hvordan å starte Fontenehusideen med en meget god forståelse for konseptet Fontenehus. Her i Sandvika er det meget godt sentrum med varme og hygge som FHB er og forhåpentlig også blir en fortsettelse av. 

 Det er viktig at et Fontenehus, blir en del av sitt lokal-miljø i Sandvika, men også som dens navn tilsier også storkommunen Bærum. Huset er som en cocktail av gründer-giv og pågangsmot som det er svært gøy å møte på klosshold, enten som fersk fontenehusgjest men også som erfaren traver i klubbhussamfunnet.

Jeg vil kalle ut-i-fra den stemning som er her at det som ønsker å være kontorenhet og det som ønsker å bli kjøkkenenhet, er ihvertfall rent spenningsmessig, egentlig og jeg tror raskt vil finne sin karakter. Jeg ønsker å kalle arbeidsavdelingen (som en kan kalle det nå, da huset ikke er enhetsdelt enda), Kontoravdelingen fortjener tittelen Appelsinoasen og kjøkkenavdelingen og spiserommet fortjener tittelen Hyggestuen. Det er de uoffisielle navnene (kallenavnene jeg har funnet på til dem). 

Appelsinoasen er meget godt preget av den gode entusiasmen til daglig leder Cecilie, som har kommet trygt bak roret. Og er med Berit som er den gode organisator, ett godt anker å ha i en kontoravdeling (enhet) tospannet av entusiasme og organisator, som begge har masse av. Gjør at alle som kommer inn på Bærumhuset; blir møtt med den gode varmen som Fontenehuset har og fort kommer inn i. Den organiserte driften (som er medlem og frivilligbasert) blir forstått av nye mulige medlemmer, hospitanter, og andre som blir kjent med huset.  

På kjøkken og spiserommet blir man kjent med Tone. Derav navnet Hyggestuen, med sine sølvblåe vegger skinner det med en lun og hyggelig atmosfære som er meget viktig å ha hvis man brenner for å lage mat. Da er det viktig å møte entusiasme, hyggelig og likevel klar som en lyspære. Maten blir derav av god, solid, sjenerøs og hensynsfull laget fra bånn (bunn) av. Det er hyggelig å lage mat på kjøkkenet, det er gode skjæreflater og stor boltreplass, og de har bardisk. På mitt besøk ble det laget thaisuppe med ris, det ble en velsmakende affære.  

Det er også fult mulig å bruke kafeteriaområdet til akustiske konserter så hvis det er medlemmer som har erfaring fra gitar/yamaha keybord spilling og sang, eller noen som like å være lydteknikker så er det en mulig fritidsaktivitet.  

Foto: Christoffer Rekstad

Foto: Christoffer Rekstad

Hilsen  

Medlem Christoffer Rekstad, Fontenehuset Oslo Øst  

Bloggen om kaos og mestring

 

 

Mestringsspillet.png

Illustrasjon: Christoffer Rekstad

 

 

Bloggen om kaos og mestring

Det var da ting var så dystert at ting gikk i stå, kaoset var som en strøm av piggtråd som skrapte opp og skapte uvanlig ubehag. Det eneste som jeg fant ut i sammensuriet var at det å stå ved kjøkkenbenken å kokkelere. Var at det å lage mat fint kanaliserte problemene ut i konkret prosjekt. Det var gjennom den praktiske utførelsen av matlaging som holdt hjernen i gang og tankene i sjakk.

Det var da jeg begynte å postulere om teorier som jeg senere gikk på UiO for å studere. I kjøkkenet på Eiganes kom jeg på at det å lage mat handler om å være trygg på det praktiske. Dine praktiske ferdigheter om å få til smaker, holde kniv, og holde seg i sving. Dette arbeidet, denne praktiske dansen med ingredienser, smaker og kombinasjoner, krevde en god praktisk tilnærming og kjennskap til produksjon. Fremkalling av smaker. Med det var ikke bare det. Det var også en åpenbaring at det viste seg også å inneholde elementer av teori, det teoretiske og det kyndige elementet ved matlaging.

Det å vite gjennom lesning og forståelse gjennom tilnærming gjennom prøve, erkjenne og være en viss bevissthet om hva mat skal være. Både på det estetiske planet men også det etiske ved det gode måltid, de logiske målene som skal til for å bake. Viktigheten av det å gjøre seg bevist om mål, gjør at mat også er forsking som også gjør at det er teoretisk. Viste at matlaging ikke bare handler om praktiske ferdigheter men også om teoretiske kyndighet.

Så det var som en god hjelp i den vanskelige tiden det å finne noe å nerde på. som fører til en tredde forgrening der matlaging også er tilknyttet lidenskap, sansing og tilfeldigheter. Der ferdigheter og talentet stanger så trenger man det tilfeldige, sansingens tilnærming. Det er her den kreative delen av tilnærming dukker opp. Der man opplever kaving trenger man flaks, at man er flink til å være litt fri i strevets stramme grep. I matlaging trenger man også litt slump for å skape de helt vanvittige gode smakene, litt tur, og gestimering. Som kun kommer gjennom kreativ tilnærming til prosess. Være åpen for at tilfeldig kaving kan redde en sluttprosess.

Dette er en oppsummering på hvordan jeg kom på en problemstilling som jeg hadde som påskudd for å studere igjen. Som ga meg mot til å tenke på, ja jeg kan skrive bachelor i filosofi, jeg kan også skrive master.                                  Helst burde jeg studere kulturledelse som er mer yrkesrettet men det er muligheter for alt. Det er bare å angripe de, holde de varme og ved like, aldri stoppe å holde motivasjonen oppe og tørr å ha ambisjoner. 

 

 

Her er opparbeidede ”9 bud” for egen mestringsplan.

Motivasjon til å komme seg opp fra sengen, slik at man kan starte en ny dag. For å komme seg over dørterskelen og ut i frisk luft. For å møte andre og til å gjøre noe slik at livet får tilført nytt giv. Til å føle seg nyttig i andres påsyn, å tiltrekke seg andres oppmerksomhet for det man gjør.

Selvtillit å gjøre noe som gjør at du kommer deg til hektene, det kjedsommelige blir til verdiskapende, verdien er ikke i form av daler men i kraft av ønske, orke og tørre. Som blir til kunne, ville og gjøre de valg som blir tatt fordi du selv finner styrken i det.

Praktisk vilje til å løse opp i problemer med fysisk være i stand til å se løsningen. Evnen til og selv å oppdage og bedømme hvor vidt noe kan fikses. Samt dermed ha egenskapen til drive andre og en selv til å fikse gjennom egen evne til å forme ide.

Organisert slik når dagen har struktur, hverdagen blir hverdag og helg blir helg, og ferie er noe man kan sette av tid til. Der gjøremålets syklus for en kontinuitet slik at tilværelsen får en forutsigbar rytme – slik at behag er erkjent som behagelig og ubehag blir også fordelaktig opplevd som en kontrast.

Nysgjerrig søken etter stier som leder ens tanker mot nye jaktmarker, som kan ta seg form som en slags karriere. Verden blir en tumleplass for oppdagelse av ny kunnskap, forfriskning av interesser, hobbyer og muligheten til å oppsøke nye beitemark der gomling av ny viten forekommer.     

Engasjement blir en gnist for den viten som kommer ens vei. Der vil man forme en slik drivkraft som dytter en mot en vei som blir lik en ny genesis. Mulighetene som plutselig åpner seg med gjenvunnet tillit til egne evne. Evnen til å bli opprykt og benytte seg av det opprykte som sin egen brønn av pågangsmot.

Kreativ ser løsninger som ut ifra løse luften, kvikkheten er forbløffende, en blir selv overasket over evnen og muligheten som kommer av at løsninger kommer lett som en plett. Fra intet former svaret seg strekker seg frem som en vilje til å forbløffe, oppildne og begeistre.

Ambisjon mot å få opplevd det som er dine interesser, slik at interesser igjen utvikler seg til å bli karrieremulighet. En mulighet for å vitalisere sine drømmer, for slik forme drømmer til å tre ut i livet og strekke sine galante tentakler mot den forbløffende og velsmakende ordet som heter ansatt, som er ett annet ord for det å være verdsatt.

Teoretisk bøkenes magi blir til din forløsning, stien lyser opp som en klar strøm mot liv der du strør rundt og høster inn til formålet som er mulig, fordi du kjenner til hva som skal til for å produsere det og revitalisere det. Muligheten kommer til sin rett av den rene grunn at den har kommet av din egne mentale ønske til å realisere kraften av å være til nytte. Du er resurs.

Tekst: Christoffer Rekstad

Paradisbukta 25.juli

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Den kotelettspisende måken, ha ha! Foto: Bjørn

Den kotelettspisende måken, ha ha! Foto: Bjørn

Enda en dag med nydelig vær som vil si enda en dag med ny utflukt! Denne gangen gikk turen til Bygdøy, nærmere bestemt badetur til Paradisbukta. Vi var en gjeng ti glade turgåere som hadde med grillmat og badetøy. Vi gikk av ved Kongsgården og gikk videre til paradiset som vi ikke fant (!), men paradisbukta er vel det nærmeste vi kommer et paradis her i Norge uansett. Været var som alltid på vår side; det vil si sol fra en nesten skyfri himmel og ca. 23 grader i skyggen. Det var seks av oss som badet, da de andre ikke hadde med badetøy. Det må ha vært over 20 grader i vannet, det var alle vi som badet enige om. Så var det tid for mat; vi hadde med oss engangsgriller, pølser, koteletter og mais. Det var murt opp en grue slik at vi kunne stå og lage mat. Maten smaker alltid bedre ute i det fri, og intet unntak denne gangen heller. Det viste seg at måkene synes det samme da det var en måke som tok en kotelett rett fra grillen. Koteletten var litt for stor og den ga måken en ’real fight’. Etter enda en vellykket tur, var det bare å gå til Huk å ta bussen tilbake til Fontenehuset J

Tekst:  Bjørn

Drøbak 20.juli

Foto: Ida

Foto: Ida

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Torsdagen kom med sol fra skyfri himmel og nok en utflukt stod for tur. Denne dagen gikk turen til Drøbak. Klokken 09:30 tok vi T-banen fra Tøyen, hvor vi deretter tok båten fra Aker brygge klokken 10:00. Båtturen varte i hele 90 minutter. Dette var nydelige minutter hvor vi sto på dekk, så på utsikten og satt i salongen. Det er skummelt med sol og vind; du merker ikke at du blir brent (!). Det var syv av oss som dro på akvariet i Drøbak, mens to ville sitte ute i sola. Etterpå gikk vi til badeparken der det var tre av oss som badet, og med 18 grader i vannet så det var temmelig forfriskende. Vi spiste lunsj i badeparken, hvor undertegnede fikk lyst på varmrøkt makrell, og heldigvis fant vi en restaurant som serverte nettopp dette. Den var helt fortreffelig, men dyrt! Avslutningsvis denne varme julidagen, gikk vi for å hilse på julenissen. Så gikk turen med buss tilbake til Oslo. Med værgudene på vår side, var vi alle enige om at dette var nok en kjempetur!

Tekst: Bjørn

Gressholmen 19.juli

Denne uka ble vi enige om å arrangere to utflukter; først ute var tur til Gressholmen. Sola brøyt ikke helt igjennom skyene, så derfor var det bare fire unge friske mennesker på tur denne dagen. Til gjengjeld hadde vi det kjempe fint. 50% av oss badet. Vannet var helt nydelig, men bunnen var litt gjørmeaktig. Vi spiste lunsj, som bestod av medbrakte baguetter med kaffe til. Etterpå gikk vi innom Gressholmen Kro hvor de solgte is, så da ble det en på hver. Båtturen tilbake til Aker brygge gikk via Langøyene. Det ble en litt lengre og koseligere båttur en planlagt. Vi var enige om at dette var en nydelig tur på en fin sommerdag.

(Det ble tatt 10-12 bilder på turen, men ved et feilgrep ble de alle slettet - ops!)

Tekst: Bjørn

Minigolf på Ekeberg

Petter i aksjon. Foto: Bjørn

Petter i aksjon. Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Bjørn finpusser på teknikken. Foto: Petter

Bjørn finpusser på teknikken. Foto: Petter

Foto: Petter

Foto: Petter

Nok en vellykket tur i Fontenehusets regi! Denne gangen gikk turen med trikk opp til sportsplassen. Ifølge Bjørn var det to km til minigolfen (les: 500 meter!). Vi var en liten, men god gjeng (bare tre golfspillere denne gangen). Vi spilte og koste oss med baguetter i lysthuset midt i banen. Alle sammen vant (eller tapte, det spørs hvordan man ser det, det er jo tross alt en lek). Deretter gikk turen gjennom skogen ned til Ekebergparken der vi tok trikken tilbake til fontenehuset.  

Tekst: Bjørn

Hovedøya 06.juli

Carina in action! Foto: Bjørn

Carina in action! Foto: Bjørn

Klokka var 10.00, sola skinte og det var på tide å dra på en ny sommertur. Denne gangen til hovedøya! Vi var ti turgåere som tok t-bane og båt til det paradiset som bare er syv minutter fra Oslo rådhus. Vi var fire som badet og vannet var deilig. Da vi kom opp igjen var grillen tent. Persisk kebab og pølser stod på menyen. Vi spiste og koste oss, helt til sola forsvant. Nå var det på tide å dra tilbake til fontenehuset. På veien mot ferga gikk vi forbi kafeen, og her bare måtte vi ha oss en is. Så var det båt og t-bane tilbake til Tøyen. Dette var nok en vellykket tur.

Til deg som lurer på hvor vi skal dra neste gang eller har et ønske: kom på fritidsgrippemøte hver mandag kl 13:30!

Tekst: Bjørn

Tur til Akershus festning 29.juni

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Foto: Bjørn

Årets første sommertur gikk til Akershus festning. Vi var åtte glade turgåere som beundret mesterverket fra 1300-tallet, her er det historie i hver stein. Man ser alt som en litt mer historisk virkelighet. Været var helt passe til en slik tur. Ikke for varmt, men det blåste godt på de øverste vollene. Da var det godt og komme ned til karpedammen. Vi hadde med oss bagetter som vi spiste, og i kiosken fikk vi oss jammen brus, kaffe og is også. Alt i alt var dette en særdeles vellykket tur!

Tekst: Bjørn

Jambalaya "bona-fide" Tøyen

Forklaring om kreol og oppskriften til kreolske kjøkken/jambalaya    

På onsdag den 24. mai laget kjøkkenet på Fontenehuset Oslo Øst en jambalaya. Jambalaya er en kreolsk matrett, det vil si at det er en rett som kommer fra delstaten Louisiana og mer konkret fra byen New Orléans. New Orléans er kjent for mange slags kulturelle uttrykk og pionerer innen flere kulturformer kommer derfra, sammen med jazzen, deltabluesen, karneval og ikke minst den spennende maten. Matkulturen i New Orléans er både unik og nyansert. Impulser fra flere forskjellige tradisjoner og regioner kommer sammen og produserer nye og spennende retninger.

Jeg vil ikke gå spesifikt i dybden på New Orléans sine særpregede mattradisjoner; nemlig kreol og cajun, men noe forklaring på smådetaljer er det lurt å danne seg et bilde av. Det finnes jambalaya både fra det kreolske kjøkken og fra cajun-kjøkkenet. Det er mer en norm og ikke en regel, men det viser seg at jo lenger en kommer vekk fra New Orléans, jo mindre tomater er det i retten. I cajun jambalaya er det mindre tomat og mer bruk av vegetabilske oljer. I cajun jambalaya er det en treenighet av basegrønnsaker, disse er gulrot, selleri og en kombinasjon av rød og grønn paprika, i et ikke-spesifisert mengdeforhold.

Opphavet til kreol som kultur er ikke lett å sette fingeren på. Det er flere elementer som inntreffer slik at det blir en kreolisering der kulturer oppstår parallelt med hverandre og der språklige trekk, mataktige trekk, særs kulturelle trekk oppstår sammen, men at igjen disse trekk som går i forskjellige retninger gjør at ord, eller krydder, det man kaller uttrykk, byttes ut med eller erstattes av ord som oppstår i parallellsamfunnet der impulsene kommer fra forskjellige kulturelle områder som ikke har hatt så mye kontakt eller historisk beslektethet, men plutselig lever sammen. Der ord, uttrykk og særtrekk viskes, blandes, eltes og strekker seg mot retninger som er unikt og spesifikt for sin subkulturelle tilværelse.

Jambalaya er en slik sammensmelting av kulturelle særpreg. Der finner vi den iberiske matkultur, iblandet med fransk/karibisk, samtidig med en tilstedeværelse av det sydstatlige. Der det spanske elementet kommer av at det er lik en paella, der skalldyr og fe er med i retten som ingredienser. Der det også er sneket med seg elementer som stammer fra Nord-Afrika, bærer det sitt preg av tilberedelse, aromaer og krydret natur. Der paella er gul, så er jambalaya rød, fordi man har tomater og ikke så mye safran, ikke fordi det ikke kan være det, men man ønsker mer rødbrunt preg av gryten fremfor den gule fargen som kjennetegner paella.

 I jambalayan vi lagde på Fontenehuset sløyfet vi skalldyret til fordel for en herlig chorizo.

 

Oppskrift jambalaya

Nakkekoteletter (svin)                                                               Rødvinseddik

Chorizo (svin)                                                                             Hvitløk                                

Cayennepepper

Tomater                                                                                      Gurkemeie

Hermetiske tomater                                                                   Tomatpuré

Brekkbønner (hermetiske)                                                        Timian, tørket

Gulrøtter                                                                                     Ris

Oregano, fersk                                                                            Søtpaprika (lang rød)

I denne jambalayaen er det spesielt tatt hensyn til forsøket på å lage mat uten bruk av klassisk gul og rød løk. Eneste løken som er benyttet er hvitløk, som er mer som krydder å regne for. Utfordringen med å sløyfe løken gjør at man må jobbe i litt kreative baner for å skape den runde smaken som løken vanligvis er med på å fremme. 

 

Fremgangsmåte

En starter med å ha litt nøytral olje i en kjele, deretter har man oppi fint oppkutta hvitløk i den varme oljen, den vil begynne og putre. Hvitløken vil putre frem til den blir gyllen. Når hvitløken er gyllen, har man oppi tomatpuré.

Så tar man oppi tomater, gulrøtter og paprika. Det skal være med i freseprosessen i ca 7-9 minutter. Så har man oppi chorizo og nakkekoteletter. Det skal frese til nakkekoteletten ser stekt ut, type lett brun hinne.  Deretter har man hermetiske tomater til det så vidt dekker det som allerede er oppi kjelen. Det skal småkoke, eller trekke i 25 min, eller på lav varme i 4 - 7 timer.

Når det har putret en stund kan man ha oppi brekkbønner slik at de ikke blir vasne og beholder litt sin tyggemotstand.  Etter det kan man ha oppi den friske oreganoen for da vil den være med å fremheve smaken. Hvis man har det oppi for tidlig, vil smaken ikke sette like stort preg.

Krydringen med cayennepepper og tørket timian kan man ha i under hele putreprosessen. Vær litt forsiktig med cayennepepperen, den kan sparke fra seg. Ha også i litt gurkemeie samt en liten dæsj rødvinseddik for syre.

Smakes til med salt og pepper

Serveres med en god porsjon ris.

Tekst: Christoffer Rekstad

 

Fontenehustur til Hvasser

Vi var to gjenger av fontenehusfolk som dro til Hvasser motell på ferie. En gjeng fra Fontenehuset Oslo Øst og en gjeng fra Fontenehuset i Asker. Vi var med andre ord 36 «gærninger» på sommerferie. Vi hadde fire nydelige dager sammen. Hvasser er en perle, et fint sted å slappe av enten du vil fiske, spille spill oppe ved hyttene eller ta deg en joggetur. Vi hadde også organiserte aktiviteter sammen som tur til Lilleskagen, tur til Tønsberg, tur til Verdens ende, kajakktur og fisketur. Fisk ble det også! Maten lagde vi gruppevis og vi spiste i felleskap i storstua på motellet.

Vi hadde bra vær, stemninga var på topp. Vi fisket masse og fikk 11 makrell totalt. Det oppsto også litt dramatikk ved at motoren ikke ville starte. Den ene båten drev inn mot klippene og derfor måtte vi taue den ut fra land. Da vi kom inn etter noen timer fikk Bjørn en makrell som han holdt over ripa. Plutselig kom en måke og ville ha fisken. Bjørn slo til med fisken i hånda, og holdte på å ramle over bord. Heldigvis gikk alt bra. På kvelden hadde vi det gøy med spill. Vi spilte et spill som heter ryktet går, det var veldig populært. Sommerturen var like vellykket i år som i fjor, og vi gleder oss allerede til neste sommer.

 

Skrevet av: Bjørn og Bjørn.

20170612_182115.jpg